Tredobler husleien i Kulturkirken

– 500.000 kroner er vår smertegrense, sier Erik Hillestad, daglig leder av Kirkelig Kulturverksted som driver Kulturkirken Jakob i Oslo sentrum.

– Bystyret er klare på at vi ikke kan subsidiere driften av kulturkirken, sier Robert Wright, kirkeverge i Oslo Kirkelige fellesråd.

I år 2000 flyttet Kirkelig Kulturverksted (KKV) inn i Jakob kirke i Oslo og gjorde den om til en såkalt kulturkirke. Kirken som ble nedlagt som menighetskirke 1985 hadde da stått tom i 15 år.

Har store utgifter

I starten hadde KKV en ti års leiekontrakt med en husleie på 230.000 kroner. Oslo kirkelige fellesråd, som forvalter kirkebyggene i hovedstaden, mener leien er for lav. Inneværende år betaler KKV 500.000 kroner.

Kontrakten skal nå forhandles på nytt. Etter det Vårt Land erfarer, mener Fellesrådet at leien må opp på 1,5 millioner kroner for å dekke de utgiftene rådet har til kirken.

– Vi har løpende vedlikeholdsutgifter og har fått pålegg om utbedringer som må gjøres, blant annet brannsikring. I årene som kommer må vi investere adskillige millioner i bygget, sier kirkeverge Robert Wright, som understreker at han ikke liker «å ta denne saken offentlig når det foregår forhandlinger».

– Kan ikke subsidiere

Fellesrådet sliter også med å få økonomien til å gå rundt.

– Vi har blant annet innført ansettelsesstopp. En ekstra million i leieinntekter tilsvarer to stillinger hos oss. Disse må kuttes hvis ikke leien økes for å få budsjettet i balanse, sier Wright.

Han mener Fellesrådet til nå har subsidiert driften av Kulturkirken Jakob, men at dette ikke kan fortsette. Han viser til et bystyrevedtak fra Oslo kommune.

– Oslo kommune har ved et par anledninger gitt oss penger til å sette i stand kirken. Etter begge rundene har bystyret vært klar på at driften ikke skal subsidieres, sier kirkevergen.

– Vi får en sum penger til våre aktiviteter fra kommunen hvert år. Disse må brukes på de lovbestemte oppgavene som kommunen skal betale. Vi er låst i det systemet og har liten frihet.

– Subsidierer dere KKV i dag?

– I realiteten gjør vi det, fordi vi krever en kunstig lav husleie. Regnskapet viser større utgifter enn inntekter. Da kan det på godt norsk kalles subsidiering, sier han.

LES OGSÅ: 2008: Reddet av telefon

– Ikke subsidiering

Erik Hillestad er uenig i at Fellesrådet har subsidiert driften av kulturkirken. Da kirken ble stående tom i 1985, ønsket biskop Andreas Aarflot å rive den for å unngå store rehabiliteringskostnader. I stedet ble kirken fredet. Flere år senere bidro Miljødepartementet og Oslo kommune med millionbeløp for å sette den i stand.

– Vi har skaffet dette bygget over 20 millioner kroner til rehabilitering siden 1998. I tillegg bevilget kommunen 10 millioner kroner i 2008, sier Hillestad og legger til:

– Vi kaller ikke dette for subsidiering. Det er vi, og behovet for et slikt unikt kirkelig kulturtiltak i Oslo, som har fremskaffet disse pengene.

I 2013 hadde KKV driftsinntekter på 25,5 millioner kroner og et resultat før skatt på 1,1 millioner kroner. Siden år 2000, da kulturkirken åpnet, har KKV hatt røde tall med unntak av fem år.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Må legge ned

– Plusstallene i fjor var ekstraordinære og skyldes tiltak fra eierne for å balansere ut flere tidligere års underskudd i hele Kirkelig Kulturverksted. Med en husleie i år på 500.000 kroner regner vi i år med å gå med om lag 100.000 kroner i underskudd for Kulturkirken Jakob. For hele KKV kan underskuddet i år bli enda større, sier Hillestad.

– Hva blir konsekvensen hvis Fellesrådet står på sitt og krever 1,5 millioner kroner?

– Da blir det umulig å drive denne kirken. Vi driver i dag et velig omfattende kulturarbeid som en del av Den norske kirkes arbeid i Oslo: Både kunstproduksjoner, gudstjenester og dialogarbeid, sier Hillestad og fortsetter:

– Jeg har ingen tro på at hverken kirken, kulturmyndighetene eller Oslo kommune er interessert i at denne virksomheten skal legges ned.

– Må arbeidet i kulturkirken legges ned hvis leien økes med en million?

– Ja.

LES OGSÅ: Barnebryllup i Kulturkirken

Jesus Church

Jakob kirke er ikke den eneste kirken i Oslo som Fellesrådet leier ut. Markus Kirke på St. Hanshaugen har siden i fjor vært utleid til pinsemenigheten Jesus Church.

Ifølge kirkeverge Robert Wright leies den ut for om lag en million kroner i året. Han understreker at Markus kirke er «mye mindre og bare et kirkerom». I Jakob kirke er det både kontorplass og kjellerlokaler.

– Hvorfor skal dere betale mindre enn andre som leier kirker?

– Det er et dårlig sammenligningsgrunnlag, for Jesus Church er en aktør som i utgangspunktet ikke har noe med Den norske kirke å gjøre. Vi er en del av Den norske kirke og virkeliggjør kirkens vedtatte satsinger på kultur og dialog. Prisen vi betaler må sammenlignes med hva andre i Den norske kirke betaler, sier Hillestad.