Tortureres mens familien lytter

Det sier Hassiba Hadj-­Sahroui, rådgiver i Leger Uten Grenser (LUG) med anvar for for humanitære ­saker i Libya og søk og redning.

– Menneskehandlere prøver 
å presse familiene for så mye penger som mulig. Det er noen migranter som, fryktelig nok, 
ses på som mer ettertraktet enn andre, sier Hadj-Sahroui.

LES MER: Ein gresk tragedie - Vårt Land vitja Moria-leiren på Lesvos

Smelte plast

Blant dem er somaliere og eritreere. ­Begge har store diaspora-befolkninger, blant annet i Europa. ­Menneskehandlerne tenker da 
at det kan være mer ­penger å p­resse ut, fortsetter hun. En av torturmetodene de hører om, er at varm plast smeltes på ­kroppen til migrantene, ifølge Hadj-­Sahroui.

– De gjør det mens familien er på telefonen og hører det. Vi hører historier om familier som låner penger for å prøve å 
redde barna sine, ifølge Hadj-Sahroui.

LES MER: 25.000 stua inn i øyleirar - regjeringa vil flytte folk til fastlandet

Leire i Libya

Minst 6.000 flyktninger og migranter er ­sperret inne i flere leire i Libya. Flere av leirene drives i realiteten av militsgrupper som anklages for voldtekter, overgrep og 
tortur.

FN og andre menneskeretts­organisasjoner har ­gjentatte­ ­ganger de siste årene ­kritisert ­forholdene i leirene der­ ­migrantene holdes. Menneskehandel, tuberkulose-utbrudd og underernæring er andre ­anklager FN har lagt fram.

I juli ba FN om at alle ­leirene burde stenges. Det skjedde ­etter at flere enn 50 migranter og flyktninger som var ­sperret inne i en bygning, ble drept i et luftangrep i en forstad av 
Tripoli.

De drepte var hovedsakelig afrikanere som forsøkte å ta seg til Europa, etter å ha flyktet fra fattigdom og konflikt, ifølge 
BBC.

LES MER:

Frykter forverring

I starten av august ble det kjent at den FN-støttede regjeringen i Tripoli vil stenge tre av landets største ­migrantsentre.

Organisasjoner som over­våker situasjonen i landet, ­fryktet det kunne føre til at de resterende sentrene blir enda mer over­fylte, også at flere migranter havner i hendene på menneske-
handlere.

– Noen av disse sentrene ­opererer ut fra en forretningsmodell som inkluderer ­smuglere, menneskehandlere og noen ­ganger tvangsarbeid, sa Jean-Paul Cavalieri, Libya-sjef for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), til BBC.

Både FN og andre menneskerettsorganisasjoner har lenge vært kritiske til den europeiske politikken om at migranter som reddes i Middelhavet, skal returneres til Libya. Det er ikke trygt, sier de.

LES MER: Færre tror i den arabiske verden

Nye historier

Hadj-­Sahroui i LUG har tidligere jobbet i ­Tripoli og på redningsskipet Aquarius. I løpet av tre år ble rundt 30.000 migranter reddet av ­Aquarius, som ble drevet av LUG og ­organisasjonen SOS Méditerranée. De to organisasjonene driver nå det norskeide skipet Ocean Viking, som forrige uke igjen satte kurs mot Libya for å drive redningsoppdrag.

Historiee de hører fra ­migranter i Libya har endret seg, forteller Hadj-Sahroui. Den ­siste tida er de blant annet ­preget av den pågående konflikten og kampene ved Tripoli. En ung mann som fortsatt hadde ­splinter i kroppen, ble behandlet om bord på Ocean Vikings første oppdrag i Middelhavet tidligere i august, sier hun.

– Når vi ser konflikt og vold i Libya, er det flere som vil ­flykte. Det som også er nytt, er hvor ­lenge folk har sittet fast der og blitt mishandlet av menneskehandlere, ifølge Hadj-Sahroui.

Men det er ikke bare menneske­handlerne som er ­problemet i Libya, mener hun. Mange tjener penger på migrantene som holdes i leirene.

Sa nei

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har vært sterkt ­kritisk til redningsoperasjoner som Ocean Viking gjør. Redningsskip oppmuntrer mennesker til å legge ut på havet i skrøpelige farkoster, mener han. Hadj-Sahroui i LUG sier de tar anklagene alvorlig.

– Vi er en humanitær organisasjon. De siste vi vil er å ­brukes eller utnyttes av menneske­handlere, sier hun.

Anklager om at de nærmest fungerer som en transport­tjeneste for menneske­handlere, understøttes ikke av tall, sier hun.

– Vi anklages for å ­konspirere med menneskehandlere, men samtidig må vi følge internasjonal og maritim lov båbyr oss å signalisere hvor vi er. Det er bare å se på nett hvor vi, og de fleste andre skip, er, sier Hadj-Sahroui som benekter at de har kontakt med.