Tøft for ateisten å møte kristen bror

– Det var spesielt å møte familiemedlemmer under opptak, innrømmer den søkende ateisten Kjetil Hope.

Fem episoder er spilt inn av web-tv-serien «Omvend meg!». I episoden som publiseres 24. november møter ateisten Kjetil Hope sin bror Jostein Hope, som fortsatt er kristen.

SE WEB-TV: Omvend meg 5

Ble sint. – Jeg tror han har kastet barnet ut med badevannet. Mennesker har gjort feil ting i Jesu navn, men det betyr ikke at Gud ikke finnes. Jeg tror du vet det innerst inne, Kjetil, men du må bare få det ned i hjertet, sier Jostein Hope i episoden.

– På et tidspunkt ble det for personlig, jeg ble sint og kjente at: «Dette vil jeg ikke mer». Da slo vi av mikrofonen, innrømmer Kjetil Hope.

– Hva har gjort mest inntrykk på deg i løpet av serien hittil?

– Det er nok møtet med min bror i. Jeg liker ikke å snakke om så personlige ting som familie. Foreldre og familie forventer at troen er noe man skal ta opp. Mange som skifter tro føler at de har sviktet familien.

– Føler du at du svikter familien?

– Jeg følte det i begynnelsen. Det gjorde at jeg var veldig mye sint, og sinnet blir en slags forsvarsmekanisme, sier Hope.

Misjonens alter. Brødrene Hope vokste opp som misjonærbarn i Bangladesh. De er enige om at det ikke bare var en dans på roser.

– Det var følelsen av å bli ofret på misjonens alter fordi foreldrene våre skulle ut og nå mennesker med evangeliet, men jeg fant trøst i Bibelen, sier Jostein Hope i episoden som publiseres 24. november.

Fra 6. klasse på barneskolen ble brødrene sendt på internat for misjonærbarn.

– Ikke bra. – Dette snakker vi om i TV-episoden, og vi har snakket mye om det i familien. Det er ikke til å legge skjul på at mye av det som skjedde der ikke var bra, sier Kjetil Hope.

Ifølge ham har det vist seg at en av fem misjonærbarn fra Santalmisjonen i dette området sliter med store psykiske problemer.

– Jeg var ikke en av dem, understreker han.

Boble. – Hvorfor er det anstrengt mellom deg og din bror?

– Vi har hatt veldig ulikt syn på tro. Han har vært veldig opptatt av synd og ikke troen, og det beklager han i episoden. Jeg tror nok mange kristne føler at man har vært altfor opptatt av synd.

Hope forklarer at den skjermede oppveksten har vært en del av problemet med kristen tro.

– Vi vokste jo opp i en boble. Det var masse muslimer rundt oss i Bangladesh, men vi hadde ikke noe kontakt med dem. Jeg hadde bare kristne venner og fortsatte å gå på kristen skole da vi kom hjem til Norge. Da jeg hadde bodd i Oslo en stund var jeg fortsatt ikke på nikk med en eneste ikke-kristen.

– Hva er mest problematisk ved å vokse opp i en kristen-boble?

– Du relaterer ikke til andre mennesker og det er vanskelig å leve et sted der du ikke får andre impulser. Når alt blir synd, klarer man ikke å forholde seg til verden rundt, mener Hope.

Sirkusape. – Har noen av dine standpunkter blitt utfordret i løpet av serien så langt?

– Jeg har møtt kristne som klarer å forene tro og viten. Det er godt å møte kristne som ikke er livredde for å ta på seg en hvit frakk og gå inn i et laboratorium. Jeg skulle gjerne lest Oskar Skarsaunes bok Skaperkoden og møtt Henrik Syse og Knut-Willy Sæther (kristen religionsfilosof, red.anm.) mens jeg fortsatt var kristen, sier Hope.

– Ville du valgt annerledes da?

– Ja, jeg tror det. Men i den situasjonen jeg var i måtte jeg enten gi opp meg selv eller troen. Den kristendommen som ble forkynt i bedehuset var ikke meg. Vi kan jo ikke gå bakover, så en vei til troen blir i så fall en lang omvei, påpeker Hope.

– Vil det si at det nå åpnes et «rom» der dine overbevisninger kan leve sammen med troen på Gud?

– Det avgjørende spørsmålet er jo om Jesus sto opp fra de døde eller ikke, og det blir jo å hoppe ut i noe man ikke kan vite noe helt sikkert om, et «leap of faith».

– Kommer du til å ta et «leap of faith»?

– Det kan hende, men det kommer jeg til å holde for meg selv. Jeg vil ikke bli noen sirkusape som skal vises frem i alle menigheter. Blir jeg en kristen er det sikkert mange som vil si: «Han er ikke skikkelig kristen».