Tidligere fredsprisvinner tror faren for atomvåpenkrig øker

Snart setter Russland og USA seg ned for å forhandle om at atomnedrustning, tror Beatrice Fihn, som leder Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).

– Det må skje. Enten blir det kjernevåpenkrig, eller så ser vi nedrusting. Så vi får velge. Risikoen for atomvåpenkrig øker nå, sier Fihn til Dagsavisen.

Ni land har atomvåpen i sitt arsenal, men USA og Russland har rundt 92 prosent av våpnene. Derfor må de sette seg ned og forhandle, sier ICAN-lederen til Dagsavisen.

I mars neste år holdes det første statspartsmøtet om FN-traktaten om atomvåpenforbud. Ingen Nato-land eller atommakter har så langt sluttet seg til forbudet, som trådte i kraft i januar i år. Men de siste månedene har de nye regjeringene i både Norge og Tyskland sagt at de vil sende observatører til møtet i Wien.

ICAN og traktaten

I 2017 ble ICAN tildelt Nobels fredspris «for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen».

Dagsavisen møter Fihn hos organisasjonen Norske leger mot atomvåpen. I Oslo har hun også hatt møter med norske stortingspartier. De har blant annet snakket om Norges nye atomgrep, som skapte sterke reaksjoner blant både Nato-allierte og i deler av opposisjonen på Stortinget.

Hurdalsplattformen

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at Norge vil delta som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen. Norge var første Nato-land ut med den beskjeden, men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har vært klar på at det ikke er et første steg på vei mot å signere og ratifisere avtalen.

Fihn mener den norske beslutningen både var stor og veldig liten samtidig.

– Det er et betydningsfullt steg, men samtidig er det bare å observere et FN-møte. Det er ganske lav terskel for hva framskritt er. Men vi visste det ville få stor betydning for andre Nato-land. Sånn sett var det veldig stort. Og det hadde ikke skjedd uten stort engasjement fra den norske befolkningen, politikere og sivilsamfunnet, sier Fihn, som tror at Norges nåværende regjering kommer til å undertegne forbudet.

Følger i Norges fotspor

Det har i flere år vært debatt om hva Norge bør, og kan gjøre i møte med FN-traktaten. Kritikere mener blant annet at norsk tilslutning vil stride mot forpliktelsene i Nato, mens andre hevder at så lenge ingen av atommaktene er med på avtalen, vil forbudet ikke få noen effekt. Forkjempere mener på sin side blant annet at det er fullt mulig for Norge å både signere forbudstraktaten og samtidig være medlem av Nato.

Fihn er ikke enig i argumentet om at forbudet ikke vil ha noe å si uten atomvåpenlandene. Hun trekker fram forbudene mot både landminer og klasevåpen, som verken Russland, USA eller Kina har undertegnet.

Hun tror flere Nato-land vil følge i Norges spor framover, særlig etter at Tysklands nye regjering signaliserte at også den vil sende observatører til møtet neste år. Hun mener det er riktig å si at Norge har påvirket Tyskland.

– Truer ikke Nato

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet sier de har notert seg meldingen fra den nye tyske regjeringen.

– Det er ikke overraskende siden formuleringen i Hurdalsplattformen var en oversettelse av partiprogrammet til de tyske sosialdemokratene, partiet til påtroppende forbundskansler Olaf Scholz, skriver Petersson i en e-post til Dagsavisen.

Selv om Norge som Nato-land ikke vil undertegne traktaten, er det klok politikk å være til stede og lytte til dem. Det truer ikke Nato, mener han

Motstand fra Nato

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, sa i oktober at alliansens syn er veldig klart:

– Vi tror ikke på den traktaten som en vei til atomnedrustning.

Han la til at Natos mål er en verden uten atomvåpen. Men så lenge det fins atomvåpen, vil også Nato ha dem.

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander er reportasjesjef og journalist i Dagsavisen. Hun har jobbet i avisa siden 2019. Ines ble først ansatt som utenriksjournalist. Hun har tidligere jobbet i NRK, NTB og VG.