«Tatt ansvaret for dem i Guds navn på egen eiendom»

Politiets utlendingsenhet (PU) vil ikke pågripe asylanter som har søkt tilflukt i norske ­kirker, så lenge de befinner seg på ­kirkens område, sa PU i ­desember 2015 etter at åtte ­personer gikk i kirkeasyl i ­Rypefjord kirke i Hammerfest.

Ansvar

Advokat John ­Christian Elden støtter opp om en slik praksis:

– Det avgjørende er at den geistlige ledelse har tatt barne­familien under sine ­vinger og tatt ansvaret for dem i Guds navn på egen eiendom, ikke om bygningen har spir og ­klokke, eller om plan- og ­reguleringsmyndigheten ikke har tillatt beboelse, sier den kjente juristen og lovtolkeren til Vårt Land.

LES OGSÅ: Fem personer i kirkeasyl

Bolig

Sist fredag hentet ­politiet en afghansk familie ut av Nytt Liv Sunnhordlands forsamlingshus i Fitjar i Hordaland. Bygget er utendørs ­tydelig merket med et kors og ­navnet Betania. PU, som avgjorde at ­familien skulle hentes ut, ­mener det i praksis er et bolighus og dermed ikke omfattet av Justisdepartementets retningslinjer for kirkeasyl, som er fra 1999.

Her heter det at «Av respekt for kirken er det som hoved­regel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus». Retningslinjene gjelder også kirkebygg tilhørende tros­retninger utenfor Den norske kirken, type bedehus.

Funksjon

Både ­forsamlingen som bruker Betania i Fitjar og kommunen som har regulert bruken av bygget, sier det er et bedehus. Politiet sier det ble brukt som bolighus, for det bodde en familie der. ­Familien søkte beskyttelse i Betania i april i fjor.

I NRK Politisk kvarter tirsdag sa Kristel Lee Høgslett, ­fungerende juridisk leder i PU, at det avgjørende for PU er ­hvilken funksjon bygget har – og på ­Fitjar hadde familien brukt forsamlingshuset som bolig.

LES OGSÅ: Politisk vern rundt kyrkjeasyl

Ulikbehandling

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme kritiserer ­denne tolkningen av kirkeasyl­retningslinjene. Til Vårt Land sier han at PU dermed egenhending opphever den tradisjonelle ordningen med kirke­asyl og retningslinjene som Justisdepartementet har gitt for den. For det er nettopp det at noen bor i kirken eller bedehuset, ofte over tid, som er kirke­asyl. Biskopen tviler også på at ­politiet hadde sagt det ­samme hvis bygget ­hadde hatt et kirke­spir og tilhørt Den ­norske ­kirke. Derfor mener Nordhaug at det trolig også snakk om ­forskjellsbehandling i strid med retningslinjene fra Justisdepartementet.

– Her er jeg utvilsomt enig med biskopens forståelse, sier advokat Elden.

Ad hoc

Den norske kirke, ved Kirkerådet, sier at «kirke­asyl er ingen ordning eller ­institusjon. Det er derimot en ad hoc-­situasjon som oppstår der og da. Derfor lager Den ­norske kirke ingen «regler» ­eller retningslinjer for kirke­asyl. Men Justisdepartementet på sin side har egne retningslinjer for kirkeasyl.

– Begrepet kirkeasyl er ikke er lovfestet, men noe ­regjeringen har valgt å ­praktisere. Da er det også regjeringen selv – under politisk ansvar – som må stå for praktiseringen på samme måte som man lenge aksepterte bruk av narkotika på såkalte ­sprøyterom. Men det gjelder et likhetsprinsipp i Norge som gjør at kirkeasyl må praktiseres likt for alle som er gitt dette, sier advokat Elden.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.