«Tatt ansvaret for dem i Guds navn på egen eiendom»
Det er nettopp det faktum at et kirke- eller menighetsbygg brukes til beboelse som utgjør kirkeasylet, mener advokat John Christian Elden.

Politiets utlendingsenhet (PU) vil ikke pågripe asylanter som har søkt tilflukt i norske kirker, så lenge de befinner seg på kirkens område, sa PU i desember 2015 etter at åtte personer gikk i kirkeasyl i Rypefjord kirke i Hammerfest.
Ansvar
Advokat John Christian Elden støtter opp om en slik praksis:
– Det avgjørende er at den geistlige ledelse har tatt barnefamilien under sine vinger og tatt ansvaret for dem i Guds navn på egen eiendom, ikke om bygningen har spir og klokke, eller om plan- og reguleringsmyndigheten ikke har tillatt beboelse, sier den kjente juristen og lovtolkeren til Vårt Land.
LES OGSÅ: Fem personer i kirkeasyl
Bolig
Sist fredag hentet politiet en afghansk familie ut av Nytt Liv Sunnhordlands forsamlingshus i Fitjar i Hordaland. Bygget er utendørs tydelig merket med et kors og navnet Betania. PU, som avgjorde at familien skulle hentes ut, mener det i praksis er et bolighus og dermed ikke omfattet av Justisdepartementets retningslinjer for kirkeasyl, som er fra 1999.
Her heter det at «Av respekt for kirken er det som hovedregel ikke aktuelt for politiet å gå inn i kirker og bedehus». Retningslinjene gjelder også kirkebygg tilhørende trosretninger utenfor Den norske kirken, type bedehus.
Funksjon
Både forsamlingen som bruker Betania i Fitjar og kommunen som har regulert bruken av bygget, sier det er et bedehus. Politiet sier det ble brukt som bolighus, for det bodde en familie der. Familien søkte beskyttelse i Betania i april i fjor.
I NRK Politisk kvarter tirsdag sa Kristel Lee Høgslett, fungerende juridisk leder i PU, at det avgjørende for PU er hvilken funksjon bygget har – og på Fitjar hadde familien brukt forsamlingshuset som bolig.
LES OGSÅ: Politisk vern rundt kyrkjeasyl
Ulikbehandling
Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme kritiserer denne tolkningen av kirkeasylretningslinjene. Til Vårt Land sier han at PU dermed egenhending opphever den tradisjonelle ordningen med kirkeasyl og retningslinjene som Justisdepartementet har gitt for den. For det er nettopp det at noen bor i kirken eller bedehuset, ofte over tid, som er kirkeasyl. Biskopen tviler også på at politiet hadde sagt det samme hvis bygget hadde hatt et kirkespir og tilhørt Den norske kirke. Derfor mener Nordhaug at det trolig også snakk om forskjellsbehandling i strid med retningslinjene fra Justisdepartementet.
– Her er jeg utvilsomt enig med biskopens forståelse, sier advokat Elden.
Ad hoc
Den norske kirke, ved Kirkerådet, sier at «kirkeasyl er ingen ordning eller institusjon. Det er derimot en ad hoc-situasjon som oppstår der og da. Derfor lager Den norske kirke ingen «regler» eller retningslinjer for kirkeasyl. Men Justisdepartementet på sin side har egne retningslinjer for kirkeasyl.
– Begrepet kirkeasyl er ikke er lovfestet, men noe regjeringen har valgt å praktisere. Da er det også regjeringen selv – under politisk ansvar – som må stå for praktiseringen på samme måte som man lenge aksepterte bruk av narkotika på såkalte sprøyterom. Men det gjelder et likhetsprinsipp i Norge som gjør at kirkeasyl må praktiseres likt for alle som er gitt dette, sier advokat Elden.