Tårer og omfavnelser da mor fikk datter hjem på morsdagen – etter 1,5 år i fangenskap

– Å være fanget i så lang tid, må ha vært en enorm belastning for henne, sier Ola Skuterud om den italienske hjelpearbeideren Silvia Romano, som har vært ble bortført i Kenya siden 2018. I 18 ­måneder har hun sittet fanget i Somalia. Lørdag ble hun satt fri.

Skuterud var en av flere Røde Kors-medarbeidere som var kidnappet i ti dager i Somalia i 1998. Han vet derfor litt om den mentale belastningen med å sitte fanget. Fortsatt tenker han på at det største sjokket var hvor raskt optimismen stilnet for ham og gruppen.

Ble truet med henrettelse

– Vi fortalte hverandre vitser og skrøner det første døgnet, men så ble vi møtt med ­alvoret. En vakt truet oss med at noen skulle henrettes. Fra da av økte spenningen og nervøsiteten vår, sier Skuterud.

Han er bekymret for Romano fordi hun ble kidnappet alene.

– Det å være alene er mye mer belastende. Da har du ingen å snakke med.

– Hvilke tanker tror du hun har sittet med?

– Hvis hun har vært under trusler til stadighet, har hun nok følt at hennes ansvarlige ikke har gjort nok for å få henne fri. Det var det vi følte.

Fikk endelig møte familien

Silvia Romano har vært holdt fanget i Somalia av en væpnet gruppe tilknyttet ekstremistgruppa al-Shabaab, skriver NTB.

Da 23-åringen søndag landet på Ciampino flyplass i Roma var hun iført smitteverndrakt, engangshansker og ansiktsmaske­. Fra flyet ble hun ledsaget av ­italienske tjenestemenn.

Ved inngangen til flyplassen, ble hun omfavnet av sin mor – på Italias morsdag – festa della mamma. Flere andre familiemedlemmer omfavnet henne, men da hun hilste på den italienske utenriksministeren, Lugi Di Maio, var det med en albue-berøring.

Italienske medier rapporterer at hun skal ha konvertert til ­islam, men verken hun eller hennes familie har kommentert ­påstanden.

Omstendighetene rundt fri­givelsen er ikke kjent, men statsminister Guiseppe Conte takker den italienske etterretnings­tjenesten for innsatsen.

Leder-samtaler

Norsk-somaliske Abdifitah Farayare mener italienske myndigheter har gjort en god jobb i gisselsaken. Som al-Shabaab-kjenner har han stor kunnskap om ekstremistgruppa – og sier han vet hvordan Italia gikk fram:

– Ved kidnappinger må man snakke med de høyeste lederne i al-Shabaab. Dette har vist seg vanskelig for italienerne, og det er derfor dette har tatt så lang tid. Men italienerne har vært tålmodige, sier Farayare til Vårt Land, og forklarer at etter italienerne «fikk tak i de riktige personene, gikk det under en måned til løslatelse».

Vil skade turistindustrien

Romano­ jobbet som frivillig for den ­italienske hjelpeorganisasjonen Africa Milele da hun ble bortført i kystbyen Chakama i Kenya i november 2018.

Farayare peker på to grunner til at ekstremistgruppen kidnappet Romano i Kenya:

– I dette tilfellet har de kidnappet henne fordi de ønsker å skade Kenyas turistindustri, men i enda større grad fordi de ønsker seg penger, sier Farayare.

– Vet du hvor mye løsepenger­ al-Shabaab har bedt om for ­Romano?

– Det vet jeg ikke, men summene varierer mye fra gissel til gissel.

– Men er vi oppe i millionklassen som regel?

– Å, ja! De ber om millioner.

«Hun er fortsatt der, det vet jeg»

Å kidnappe­ hjelpearbeidere er en vanlig praksis hos Al-Shabaab. I 2017 ble blant annet fire hjelpearbeidere fra Verdens helseorganisasjon (WHO) kidnappet i den somaliske byen Luuq.

Kun noen måneder før kidnappingen av Romano i 2018, ble en tysk Røde Kors-sykepleier kidnappet i Somalias hovedstad Mogadishu. Farayare opplyser at hun fortsatt blir holdt fanget.

– Hun er fortsatt der, det vet jeg. Mitt inntrykk er at Røde Kors internasjonalt jobber veldig hardt for å få henne frigitt.

I 2017 kidnappet de fire ­somaliere som jobbet for Verdens helseorganisasjon (WHO) i landsbyen Luuq.

Livsbevis

Vårt Land har spurt al-Shabaab-ekspert Stig Jarle Hansen om hvordan gisselsituasjonene utspiller seg.

– Det som er viktig i alle gissel­saker er det som kalles «proof of life». Man må finne ut om personen man kan ende opp med å betale løsepenger for, faktisk er i live, forklarer Hansen, som er professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Hvordan kan man gjøre det?

– Det normale er å spørre om noe som bare gisselet kan vite.

– Vet du om dette er blitt gjort i denne saken?

– I denne saken hyret italienerne en gruppe for å finne livsbevis før de hadde betalt, noe som normalt gis av gisseltagerne gratis. Det at man betaler penger så tidlig i prosessen åpner opp for at utenforstående kan late som at de har kontakter inn mot gruppen for å få penger.

LES OGSÅ:

• Norge bistår Somalia med milliardlån

• Klimaendringene styrker terrorgruppe

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.