Tar oppgjør med fordommer mot jødedommen
Jødedommen framstilles ofte som Jesus-fortellingenes mørke bakteppe. Trosopplærere og forkynnere må bli mer bevisste på hvordan de rammer jødene med det de formidler, mener teolog Gunnar Haaland.
– Når kom de første jødene til Norge?
Teolog og KRLE-lærer ved OsloMet, Gunnar Haaland, stiller spørsmålet foran et seminarrom fullt av trosopplærere i Den norske kirke. Det begynner umiddelbart å summe i rommet mens de oppmøtte ser rådville på hverandre.
– 1500-tallet? 1900-tallet? Eller kanskje de første kom med vikingene? Lyder noen av forslagene.
– Jødisk innvandring startet for alvor på 1800-tallet, oppklarer Haaland.
Antisemittismen kom først
Han holder foredrag på årets trosopplæringskonferanse på Gardermoen sammen med Eliana Hercz, student ved Det teologiske fakultet og jøde. Temaet for foredraget er bibelbruk som kan ramme jødene, for eksempel i trosopplæringen.
– For å være helt nøyaktig kom de første jødene til Norge gjennom kirkekunsten, forteller Haaland.
På skjermen bak ham vises et lysbilde fra taket i Ål stavkirke. Bildet viser Jesus som tortureres på korset. De som torturerer han er malt med groteske, apelignende ansiktstrekk og spisse hatter på hodet.
– Dette er motiver som finnes i kirkekunsten over hele Europa. Det forteller oss at antisemittismen kom til Norge lenge før jødene kom, sier Haaland.
På 1400-tallet ble jøder framstilt med groteske ansiktstrekk i taket til Ål kirke. Skjermdump fra Gunnar Haalands presentasjon.
Jødedommen som et mørkt bakteppe
Teologen har brukt mange år på å observere hvordan jødedommen omtales i kristne sammenhenger.
– Det går an å leve et presteliv uten å være innom islam på prekestolen, men det er uunngåelig for alle som driver med bibelformidling å bevisst eller ubevisst snakke om jødedommen. Mitt ønske er at man skal gjøre det bevisst, sier Haaland.
Han viser til tre grunnleggende måter å framstille jødedommen på i kristen tradisjon: som antitese (kontrast), syndebukk og preludium (forstadium).
– Det første motivet er det viktigste å være oppmerksom på. Når prester eller andre bibelformidlere prøver å bruke det de har lært om historisk lesning av tekstene, ender de opp med en kontrastmodell: «På Jesu tid var det slik at... Men så kom Jesus». Dermed blir jødedommen på Jesu tid det mørke bakteppet for Jesus-fortellingene, forklarer Haaland.
«En veldig lovtung religion»
Han mener jødedommen som en levende trostradisjon i dag på mange måter går under radaren.
– Det handler om hvor få jøder vi har i Norge. Nordmenn flest kjenner jødedommen kun indirekte: gjennom kristen forkynnelse og undervisning, amerikansk TV, gjennom nyheter fra Midtøsten og etter hvert, for den oppvoksende generasjon, gjennom religionsundervisningen i skolen.
Både han og Eliana Hercz peker på at også undervisningen om jødedom i skolen kan være problematisk.
– Det er valgfritt å velge jødedom som en av religionene du vil lære mer om på videregående. Jeg husker selv at læreren vår sa: «Det er en veldig lovtung religion. Det kan være det er lurt å velge noe annet», forteller Hercz.
Eliana Hercz har besøkt nærmere 200 skoleklasser gjennom Veiviserprogrammet, som jobber for å motarbeide antisemittisme.
Det utvalgte folk
Hun har blant annet reist rundt på norske skoler som jødisk veiviser for å fortelle om hvordan det er å være jøde i Norge. På veien har hun møtt mange fordommer.
– Det er ikke bare det faktum at alle har hørt «jøde» bli brukt som et skjellsord i skolegården. Også lærerne bærer preg av fordommer. Jeg husker godt en av lærerne spurte oss etter vi var ferdig med foredraget: «Men er det ikke rart at dere ser på dere selv som det utvalgte folk?», forteller Hercz.
Gunnar Haaland mener de som jobber med bibelformidling i større grad må tenke over hva de formidler.
– Jesus var jøde. Alt han og de første kristne sa og gjorde, representerer jødiske posisjoner. Når det står at jøder ikke omgås samaritanene, men Jesus gjorde det – så betyr det at jøder likevel gjorde det. Når Jesus inkluderer kvinner i sitt fellesskap, betyr det at jødedommen hadde rom for dette. Jesus kom ikke med en ny etikk eller lære, men med en ny epoke i frelseshistorien. Det mener jeg er god kristen teologi.
MER OM JØDEDOMMEN:
• Jødisk professor i nytestamentlige studier: – Jesus ser ikke noe bedre ut om du snakker ned jødene
• Ny læreplan i religionsfagene: Jødedom kan forsvinne
• Majorstuen skole: Jødehets stod på skoleporten i månedsvis
Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.