Svensk by stopper kunstutstilling som kritiserer regimet i Iran
BORÅS: I byen Borås stanses visningen av kunstverk som kritiserer det iranske regimets kvinneundertrykkelse. Avgjørelsen skaper sterke reaksjoner.
Fra og med den 16. september skal den iranskfødte kunstneren Sadaf Ahmadi holde en utstilling på Kulturhuset i Borås, en by rundt 45 minutter i bil fra Göteborg.
Utstillingen, som handler om det iranske regimets undertrykkelse av kvinner, består dels av portretter av drepte kvinner, og dels av svevende skulpturer som forestiller kvinner kledd i Chador - et klesplagg som dekker hele kroppen utenom ansiktet, og som brukes av mange kvinner i Iran.
Men nå har kultursjefen i Borås bestemt at Ahmadi likevel ikke får vise fram disse skulpturene, noe som begrunnes med sikkerhetshensyn.
– Akkurat som i Iran
Beslutningen om å fjerne denne delen av utstillingen begrunnes med verkets motiv og den forverrede sikkerhetssituasjonen i Sverige.
I august besluttet svenske sikkerhetsmyndigheter å heve det nasjonale trusselnivået. Dette skjedde i kjølvannet av en lang rekke koranbrenninger i landet.
Kunstverket var tenkt plassert i kulturhusets inngangsparti, også dette er en medvirkende faktor for beslutningen om å ikke vise det fram, ifølge Ida Burén, kultursjef i Borås.
– Jeg plukket vekk det verket for ikke å risikere at det skulle bli en utrygg situasjon koblet til visningen, sier hun til svenske Expressen.
Det får kunstneren bak verket til å reagere.
– Det er akkurat den samme begrunnelsen som brukes når kunst sensureres i Iran, at det er sårende for truende mennesker, sier hun til Borås tidning, byens lokalavis.
På sin egen hjemmeside utdyper Ahmadi frustrasjonen.
– I et liberalt demokrati undertrykkes ikke kunstneriske uttrykk som er kritiske til undertrykkende systemer og praksis. I stedet oppmuntres de til, som en viktig komponent i et samfunns intellektuelle og moralske diskurs, skriver hun.
Sterke reaksjoner
I Sverige har kultursjefens beslutning vekket sterke reaksjoner.
– Begynner kultursjefer og andre byråkrater med makt over det offentlige Sverige å resonere som dette trenger vi ingen blasfemilover. Da har mullaene som roper etter dem alt fått det som de vil, skriver eksempelvis kulturredaktør i Expressen Victor Malm.
Også i Norge er reaksjonene sterke.
– Denne sensuren er å la seg kneble av vold, sier Lily Bandehy til Vårt Land.
Vi må ha frykt for å miste ytringsfrihet, ikke frykt for terror, vold og press.
Lily Bandehy, forfatter og samfunnsdebattant
Bandehy er forfatter og samfunnsdebattant, og kom til Norge fra Iran i 1988.
Hun mener ytringsfriheten er under press. Å beskytte denne grunnleggende rettigheten krever at man tåler både press og trusler, ifølge Bandehy.
– Vi kan ikke la frykten kvele oss. Vi må ha frykt for å miste ytringsfrihet, ikke frykt for terror, vold og press.
Også stortingspresident Masud Gharahkhani oppfordrer kunstnere til å benytte seg av ytringsfriheten.
– I Norge står ytringsfriheten høyt og kunsten er fri. Jeg heier på alle kunstere som tør å utfordre totalitære regimer gjennom kunst. Det er også en viktig del av demokratiet og ytringsfriheten, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Samtidig legger han til at han ikke kan kommentere vurderingen som er gjort i denne enkeltsaken.
– Jeg kjenner ikke til sikkerhetsvurderingen som er gjort i denne saken, så jeg kan ikke kommentere det.
