Svar underveis på én, to, tre

– Vi har valgt ikke å bruke skjemaet, men har levert en tradisjonell høringsuttalelse, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Nyttårsaften går høringsfristen for den nye, felles tros- og livssynsloven ut. For første gang har et departement utformet høringen som et spørreskjema. Det består av 28 påstander som man skal svare på om man er enig eller uenig i. Alle, også privatpersoner, kan delta.

Human-Etisk forbund er, som alle andre trossamfunn, spesielt invitert til å svare.

– Vi ønsket å gi uttrykk for hva vi mente, ikke bare krysse av på et skjema. Det ville blitt litt for enkelt i en høring som er veldig viktig for oss, forklarer Mile.

Hun er litt usikker på hvordan departementet skal bruke og vekte svarene.

– I tidligere kirkehøringer har det vært provoserende at alle menighetsråd og fellesråd innenfor Den norske kirke har svart hver for seg. På den måten kan man si at et overveldende flertall mente noe. Kirken er viktig, men det er også vi, Den katolske kirke, muslimske trossamfunn og andre, sier hun.

LES OGSÅ: Slik svarer departementet

– Lettere å svare

Vårt Land har spurt flere sentrale høringsinstanser om den nye utformingen gjør det enklere å svare. Alle svarte ja.

– Jeg ble mer positiv etter hvert som jeg jobbet meg gjennom skjemaet, sier generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys.

STL har i tillegg til å krysse av på skjemaet, brukt muligheten til å kommentere påstandene med egne ord.

– Noen steder er det vanskelig å krysse av på enig eller uenig, fordi man bare er for deler av påstanden. Det har vært en utfordring, sier hun.

Egil Lothe, forstander i Buddhistforbundet, synes også det kan bli litt tynt og unyansert om man bare krysser av på skjemaet. Han viser til påstanden om at det kreves 500 medlemmer i et trossamfunn før det er støtteberettiget.

– Vi er for et minstekrav, men mener 500 er å gå for langt. Jeg håper departementet er nøye på å lese begrunnelsene som gis, sier han.

Langt over halvparten av svarene som er kommet inn til nå, er fra menigheter, fellesråd og andre organer innenfor Den norske kirke. Kirkens sentralorgan, Kirkerådet, har ikke krysset av på skjemaet, men levert kommentar til hver påstand. I tillegg har de skrevet en uttalelse på 50.000 tegn (14 ganger lenger enn denne artikkelen).

– Avkryssing kan fungere i mange høringssammenhenger, men det er viktig at man benytter feltene for å begrunne sitt syn, sier avdelingsleder i Kirkerådet, Ole Inge Bekkelund.

LES OGSÅ: Enig eller uenig? Her er noen av påstandene man må ta stilling til.

– Lettere å oppsummere

Han har forståelse for at skjemastrukturen kan lette oppsummeringsjobben for departementet. Til nå har det kommet inn over 800 høringssvar. Om lag en tredel av disse er fra privatpersoner. Det store antallet var ventet, og den viktigste grunnen til at departementet gikk for nyskapningen.

– Vi så det da helligdagsloven var på høring. Det kom tusenvis av svar, noe som gjorde det vanskelig å lage et godt sammendrag, sier seniorrådgiver i Kulturdepartementet, Per-Otto Gullaksen.

– Skal Ola Nordmanns svar telle like mye som svaret til et stort trossamfunn?

– En høring er ikke det samme som en meningsmåling eller folkeavstemning. Målet er ikke primært å få et svar på hvor mange som mener hva, men å kvalitetssikre lovforslaget. Vi ønsker saklige argumenter for og mot, og innspill til hva som kan gjøres annerledes, sier han.