Støtter at overgrep forebygges

Den store parkeringsplassen ­foran huset til den ­læstadianske forsamlingen er islagt og glatt. Ikke noe forteller hvem som ­holder til i den hvite ­bygningen, men et kors avslører at det er et bedehus. Her samles ­mange mennesker på lørdager og 
søndager.

Frykter omtale

I en større artikkel avslørte VG i juni 2016 at mange i Tysfjord hadde opplevd seksuelle overgrep gjennom mange år uten at noen hadde tatt fatt i det. I ulike medier ble ­læstadianerne tidlig nevnt.

De ble anklaget for å bagatellisere og dekke over overgrep. Nå opplever de at de urettmessig har fått mye av skylden for at overgrepene hadde skjedd. Dette forteller flere som har kontakt med dem.

Ingen av predikantene, som er lederne i forsamlingen, vil møte Vårt Land når vi besøker Drag der forsamlingshuset ligger. De er slitne av medieoppmerksomheten og vil helst unngå at de knyttes til Tysfjord-sakene. De frykter mer negativ omtale og at den vil forsterke ­sektstempelet som de hevder at de har fått.

LES OGSÅ: Et rom i Tysfjord

To minoriteter

– En same kan uttrykke uenighet med taushet, sa samepresident Aili Keskitalo i sin nyttårstale.

Det kan være med på å forklare læstadianernes defensive mediestrategi. De kjenner seg utsatt siden de er to minoriteter i én: De er en religiøs minoritet som kristne og en etnisk minoritet som samer. De fleste som tilhører forsamlingen er nemlig samer.

Vårt Land har bedt om kommentarer fra læstadianerne til denne artikkelen. Før vi dro til Tysfjord henviste talsmann Stein Roald Bolle til intervjuet han ga i november, i forbindelse med at Nordland politidistrikt i november offentliggjorde sin rapport om overgrepene.

I mer enn ett år etterforsket politiet overgrep, og rapporten sammenfatter etterforskningen. Den sier at «politiet har ingen grunn til å hevde at religiøs tilhørighet har betydning for overgrepene».

Etter at vi besøkte Tysfjord, får vi opplyst at forsamlingen ikke har noen talsperson for 
tiden.

«Viktig samfunnsaktør»

Den læstadianske forsamling har stor innflytelse i Tysfjord, særlig på den samiske befolkningen i kommunen. De er en «stor og viktig samfunnsaktør» som kan bidra til å hjelpe lokalsamfunnet videre, skriver politiet i sin rapport.

Det går fram at etaten har hatt problemer med å kommunisere med de læstadianske lederne, men samtidig sier de at sam­arbeidet med forsamlingen har vært godt.

Vårt Land kjenner til at forsamlingsledere har deltatt på en rekke seminarer, fag­dager og kurs om vold og seksuelle overgrep siden sommeren 2016. Dette sender viktige signal ut i lokalsamfunnet, erfarer Vårt Land. Det legitimerer at folk kan ­snakke fritt om ugjerningene og åpner for at det store, statsfinansierte trygghetsprosjektet Jásska, som pågår i kommunen, får tillit blant folk.

I forkynnelsen har læstadianerne også tatt avstand fra overgrep.

Anmeldt

Ledere i forsamlingen er anmeldt av Senter mot incest og seksuelle overgrep for ikke å ha varslet eller avverget overgrep. Politiet etterforsker dette fremdeles. Ingen av lederne i den læstadianske forsamlingen er enda siktet.

I intervjuet med Vårt Land i november sa han daværende talsmann Stein Roald Bolle:

– Det er riktig å si at når det gjelder avvergingsplikten har det vært tilfeller hvor vi dessverre ikke har fulgt opp så godt som vi burde etter dagens krav.

Ber om tilgivelse

Seks dager etter VG-artikkelen i 2016 kunngjorde de et notat på et folkemøte i forsamlingens lokale. Der innser «Tysfjord forsamling at vi ikke har vært gode nok til å se seksuelle krenkelser og overgrep som kan ha foregått. Vi erkjenner at vi ikke har hatt kunnskap nok til å se ofrene og komme dem til hjelp, ved å ivareta dem godt nok, se dem og følge dem opp. Vi ber derfor først og fremst ofre for overgrep, deres familier og nære om tilgivelse for dette, og vi lover å ta større ansvar i tiden som kommer».

Retningslinjer

Forsamlingen besluttet å lage gode retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser «som tar sikte på å forebygge at seksuelle krenkelser skjer i forsamlingen og å motarbeide holdninger som er seksuelt krenkende».

En uke deretter gjentok læstadianer-talsmann Odd Fagerjord i et innlegg i Narvik-avisa Fremover at overgrepsofre ikke har fått «den faglige hjelpen de har trengt». Det har «i mange tilfeller på grunn av manglende innsikt vært forsømt.»

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land. Han har arbeidet i Vårt Land siden 1996 og har tidligere vært deskjournalist, presentasjonssjef og nyhetsleder i avisa. Han skriver blant annet om forfulgte grupper, religiøse minoriteter og menneskerettigheter.