Stortingspresidenten om matkøene: – Hjerteskjærende

Terskelen for å stille seg i en matkø er høy. Likevel opplever Matsentralen at flere trår over den terskelen, forteller daglig leder i Matsentralen Norge, Per Christian Rålm. Han har invitert stortingspresident Masud Gharahkhani til Matsentralen i Oslo.

– Det er flere som trenger mat fra oss nå, og vi ser en større desperasjon i matkøene. Det er merkbart at flere har mindre å rutte med, sier Rålm til stortingspresidenten.

Rålm ønsker mer forutsigbarhet for matsentralene. I mange europeiske land har de matprogram der matbankene får midler av EU for å kjøpe basisvarer. Rålm ser mot EU og ønsker en egen budsjettpost som heter mathjelp.

– Det vil jo først og fremst anerkjenne det som et behov. Det vil kunne sørge for at vi alltid kan dele ut tørrvarer som ris, pasta og olje.

Til tross for manglende forutsigbarhet ruller matsentralene videre. Dette skyldes i stor grad frivillige aktører, forklarer Rålm. Med seg har han også daglig leder av Matsentralen Oslo, Cristiano Aubert, som omtaler Matsentralen som et samarbeidsprosjekt.

– Matsentralen er, som Norge, tufta på frivillighet, og vi må hegne om den. Det finnes så mye ressurser i folk, også de som har ramla av. Da er det flott at de kan bidra i frivilligheten, forteller Aubert.

– Hjerteskjærende

Norge opplever nå en fattigdomsbølge. Rålm forteller om møter han har hatt med mennesker som ikke har råd til bussen for å ta imot gratis mat, og forklarer fattigdommen som en ond spiral.

– Det er ufattelig dyrt og ressurskrevende å være fattig. Det er vanskelig å komme ut av det alene.

Gharahkhani beskriver møtet med Matsentralen som hjerteskjærende.

En tid med dyre strømpriser, dyrere mat og renter som går opp, har gjort at flere har det krevende, forklarer Gharahkhani. Det uroer han å høre at det har ført flere til matkøer.

– Ingen skal sulte i Norge, sier stortingspresidenten.

– Når så mange sliter, er ikke det et tegn på at det er noe som ikke funker?

– Det er ingen tvil om det. Dette er definitivt et av de viktigste områdene vi politikerne må ta tak i. Når man har delt ut 300.000 måltider sier det litt om hvor alvorlig situasjonen er. Det er ikke bare å stille seg i en kø og be om mat. Det er utrolig vanskelig, og viser hvor viktig hjelpa er akkurat nå, svarer Gharahkhani.

– Så, vi skal være takknemlige for at vi bor i et land der vi faktisk kan ta tak i dette og gjøre noe med den samfunnsutviklingen. Akkurat nå er vi takknemlig for de mange ildsjelene som står på i jula. Frivilligheten er en helt naturlig del av velferdsstaten, det har den alltid vært og det vil den alltid være.

Frivilligheten var viktig for familien

Gharahkhanis familie kom til Norge som flyktninger, og hadde det ikke vært for frivillige og lokalsamfunnet, hadde de ikke klart seg like bra, forteller han.

For familien ble den lokale presten «Per Prest» viktig. Han lærte foreldrene norsk tidlig. Seinere ble naboen Pia en bonusbestemor for Gharahkhani. Første jula familien feira i Norge inviterte hun alle inn til seg på julaften. Der lærte de om norsk jul og julefeiring.

For Gharahkhani ble den lokale misjonskirka en naturlig møteplass, til tross for at han er muslim. Der fikk han høre om Jesus og Bibelen, men fikk også et sosialt sted hvor han spilte bordtennis og hadde det gøy.

– Det var mulig på grunn av frivillige. Jeg ble også etter hvert en del av fotballen, og spilte for Bakke IF. Da ble jeg plutselig Masud fra Kopperud, ikke Masud fra Teheran eller Iran.

Som stortingspresident har han møtt mange frivillige som nå sørger for at asylsøkere og ukrainske flyktninger i Norge får ta del i det sosiale.

– Når man får norske venner, og barna er med på korps eller fotball, da klaffer frivilligheten og det skaper en følelse av identitet og tilhørighet.

Han tror mange nye landsmenn opplever jula som vanskelig. Det er lett å føle på ensomhet, og mange har ikke så mange venner eller stor familie i Norge. For Gharahkhanis familie var Pia viktig. Alle kan være en Pia om man klarer å åpne opp hjemmet, mener han.

– For noen år siden fikk vi et vennepar som hadde kommet som kvoteflyktninger til Norge. De kjente ikke så mange, så da jula kom inviterte vi de til oss. Denne tradisjonen har fortsatt, og i år så får vi en tredje familie med på julaften som venneparet vårt hadde blitt kjent med.

Folk hjelper seg selv gjennom frivilligheten

Blant de frivillige hos Matsentralen finnes folk som før var uføre, arbeidsledige, eller som kommer fra fattighuset. Mange synes det er lettere å koble seg på frivilligheten før arbeidslivet om de har falt ut, ifølge Rålm.

– Det er jo mye billigere for staten om vi kan forebygge. For mange starter det med et måltid, en pause, sier Rålm, før Gharahkhani skyter inn:

– Det er det flere som aldri har hatt.

Gjennom frivilligheten kan man hjelpe andre, men like fullt seg selv, fortsetter Gharahkhani. Der kan man møte folk som har hatt det likt som en selv, og få hjelp av de videre.

– Frivilligheten er også sosial. Alle mennesker er avhengig av andre for å håndtere vanskelige tider. Livet går opp og ned for alle, og når det går ned trenger man andre rundt seg.

– Hva vil du si til frivillige i Norge og den norske frivilligheten?

– Først og fremst tusen takk for jobben dere gjør! Det er mange mennesker som ville hatt et tøffere liv uten frivillige.

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg er journalist tilknyttet Vårt Lands nyhetsavdeling.