Stortinget kan velte oppgjøret i jordbruket
Partier vurderer ikke å godkjenne årets jordbruksoppgjør hvis bøndene er så misfornøyde at de bryter.
I morgen legger Staten fram sitt tilbud til de to bondeorganisasjonene som forhandler om overføringer og priser til bøndene. Vanligvis har oppgjøret gått gjennom behandlingen i Stortinget uten endringer, enten regjeringen har blitt enig med bøndene eller bøndene har brutt forhandlingene.
– Nå har opposisjonen sådd tvil om de vil godkjenne et jordbruksoppgjør hvis det blir brudd. De fleste antar at det blir brudd i år, sier Klaus Mittenzwei, forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf).
Stemmer mot. Han viser til at noen partier ofte stemmer mot oppgjøret, men at det alltid har vært stortingsflertall for avtalen. Dette er annerledes i år, siden Ap har signalisert at det ikke er sikkert partiet stemmer for.
– Man kan ikke vite om det bare er noe de truer med, eller om det er noe de har tenkt å gjøre. Og hvis Stortinget går inn og gjør endringer i jordbruksoppgjøret nå, vil de også gjøre det i fremtiden? Det er sånne spørsmål som er ekstra spennende i år, sier Mittenzwei.
Under Frps landsmøte i helgen sa Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) at det kan bli bråk om landbruket i år.
– Vær forberedt på støy om det blir brudd, sa Listhaug.
Svekke respekt. Nilf-forsker Mittenzwei tror at hvis Stortinget ved et brudd i år går inn og plusser på oppgjøret, kan det svekke respekten for forhandlingsinstituttet.
– Det kan gi en kortsiktig seier for landbruket i år ved at de får mer penger enn regjeringen egentlig vil gi dem. Men det kan rive ned tilliten til forhandlingsinstituttet på lang sikt, noe som kan gi dårligere vilkår for jordbruket framover, sier Mittenzwei.
Enkelte partier har også tidligere stemt mot å godkjenne jordbruksoppgjøret, uten å få flertall. Senterpartiet har noen ganger stemt imot. Fremskrittspartiet har stemt imot fordi partiet har ment at forhandlingsinstituttet burde avskaffes.
I år har opposisjonen kommet med signaler om at jordbruksoppgjøret ikke uten videre vil gå gjennom. «Et eventuelt havarert jordbruksoppgjør i 2014, med betydelige kutt, vil måtte vurderes av Aps stortingsgruppe», heter det i den landbrukspolitiske plattformen som Ap la fram for en drøy uke siden.
Prøvestein. Før jul sa KrF-leder Knut Arild Hareide at jordbruksoppgjøret kan bli en prøvestein for samarbeidet med regjeringen.
– Det er en sak som kan rote det til litt, sa han.
Daværende fungerende KrF-leder Dagrun Eriksen sa i januar at verken KrF eller Venstre kommer til å støtte den landbrukspolitikken Fremskrittspartiet ønsker i regjering.
Lever av summen. Enigheten er bred politisk om at matproduksjonen skal økes og at bøndene skal sikres inntekter på linje med andre grupper i samfunnet. Men når det kommer til hvordan dette skal gjøres, er spriket stort. Leder for Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), mener at det er få områder der forskjellene politisk er større.
– Det går særlig på om landbrukspolitikken skal være en del av distriktspolitikken eller ikke. I dette går det et skille mellom Høyre og Frp på den ene siden, og de andre partiene. Men vi vet også fra regjeringssamarbeidet med Ap, at det ikke er bare enkelt å bli enige om jordbrukspolitikken, sier Pollestad.
Spent. Han er spent på hva som vil skje fram mot 17. mai da forhandlingene skal være ferdige.
– Vi er tindrende klare på at hvis det blir et brudd, må Sp på selvstendig grunnlag ta stilling til hvilken avtale en ønsker å ha. Hvis ikke regjeringen tar ansvar, mener vi at Stortinget må ta ansvar for å få en god nok avtale.
Leder for Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, mener at utspillene fra opposisjonspartier er et tydelig signal til regjeringen om at de bør sikre seg ryggdekning i Stortinget for det de tilbyr bøndene.
– De siste årene har oppgjørene havnet på kronemessig lik utvikling. Det viktigste er summen hvert år. Det er den vi lever av. Det nytter ikke bare å snakke fint om økt matproduksjon. Årets oppgjør vil bety mye for mange bønder, særlig dem som er i en situasjon der de skal avgjøre om de skal investere og satse, eller ikke, sier Bjørke.
Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.
