Store hytter spiser av villmarken

Den norske hytta blir stadig større. Nye hytter er 70 prosent større enn under jappetida på 80-tallet, påpeker Framtiden i Våre Hender.

Mindre villmark. – Når verken hyttebyggerne selv eller kommunene klarer å vise måtehold, så må staten inn og regulere, sier leder Arild Hermstad i Framtiden i Våre Hender.

Organisasjonen mener at ei 90 kvadratmeter stor hytte bør holde.

Siden forrige århundreskifte er andelen villmark i Norge redusert fra rundt halvparten av landets areal til 11 prosent, påpeker organisasjonen. Hyttebyggingen fører med seg veier, parkeringsplasser og krafttilførsel, som bidrar til at vill natur blir et sjeldnere syn.

Brukes mer. Hytta er ikke lenger et sted vi drar til for å søke naturens ro og ensomhet, ifølge Halvor Stormoen, styremedlem i Norges Hytteforbund og styreleder i Trysil hytteeierforening.

– Nå er stadig flere deltidsbeboere på hytta, som blir et sted for å tilbringe fritid sammen med familien. Da vil folk ha det like bekvemt på hytta som hjemme, fordi de er mange på hytta samtidig og bor der lenge, konstaterer han.

Leilighetene krymper. Norges Hytteforbund ivaretar hyttefolkets interesser og gir juridisk hjelp. Forbundet har ikke diskutert om det bør være en nasjonalt fastsatt grense for størrelsen på hytta. Det er noe kommunen bør vurdere, mener Stormoen. Samtidig er han bekymret for at hyttene fortrenger villmark.

– Kommunene er under stadig press. Norge må begynne å beskytte villmarka si. Kyststripa har man vært altfor slapp med, og den er bygget helt ned. Nå ser man det samme i fjellet, sier Stormoen.

Samtidig som hyttene blir større, blir leilighetene stadig mindre. Snart bor folk mer på hytta enn hjemme, og pendler til den lille leiligheten i byen, spår Stormoen.

Krever tjenester. En undersøkelse utført av Trysil Hytteeierforening blant hytteeiere i Trysil viste at folk er på hytta i snitt 62 døgn hvert år, og at det er sju personer som bruker hver hytte. Når flere bor på hytta store deler av året skaper det en demokratisk utfordring, påpeker Stormoen.

– Hyttefolk har ikke rett til å stemme, men man må begynne å spørre seg om de skal ha samme rett til tjenester som de fastboende. De er der i alle livets faser, fra de får barn til de blir eldre og trenger hjemmepleie.