Steinene 
husker 
hvem 
vi er

Under utgravninger i Trondheim har arke­ologer funnet det de mener er rester av Clemenskirken – Olav den Helliges kirke. Kort tid etter slaget på Stiklestad ble Olavs lik brakt til Trondheim, forteller Snorre. Overleveringer forteller at han ble oppbevart i et skur – og begravet dagen etter. Ett år senere ble graven åpnet og kisten med den helgenerklærte kongen plassert på alteret i Clemenskirken. Der sto den i 25 år. Olavskulten var i gang, og pilegrimene på vei.

Den helliges skrin

Funnet i Trondheim sentrum omtales som det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i katedralbyen på over ett hundre år, det vil gi ­internasjonal gjenklang, skriver Adresseavisen. Professor Axel Christophersen ved NTN Vitenskapsmuseet sier at det er ikke gjort viktigere arkeologiske enkeltfunn i det historiske Trondheim på over ett hundre år. «Som den første forvalter av Olav den helliges skrin, er Clemenskirken det tidligste vitnesbyrd om fremveksten av det kristne kongedømmet. Kirken hadde en sterk symbolkraft», sier han. Slik den – uansett hvordan man ­beskriver det – også har i dag.

Forby drap

Viktig for hva? akkurat nå, 2000 år senere og noen år før helgenkongen skal feires? Fordi det kompletterer den hele og store fortellingen om den betydeligste mannen i norsk historie (selv Thor Heyerdahl tatt i betraktning), han som sørget for at Norge tok skrittet inn i en moderne tid ved å gi kvinner menneskeverd og rettigheter og forby at «uekte» og handikappede barn skulle drepes. Bak lå kristen­dommen og skjøv frem et nytt rettssystem, som skulle skjerme mot hat, urimelighet og urett. Det var Ordet som skapte rettferd.

ERLING RIMEHAUG: Da Olav den hellige måtte rømme fra Norge, søkte han tilflukt hos gamlekjæresten

Brakte troen til Norge

Men først og fremst og grunnen til at han er aktet i dag som han var i middelalderen, er at han brakte ånd og tro til Norge. Ordet var ennå ikke kommet for å erstatte sverdet i folkets liv. Olav hadde vært på reiser og blitt befruktet av universelle idéer (les: den kristne tanken). Han kom begeistret hjem - og sto, som konge, foran problemet: Hvordan kan disse ideene settes ut i norsk virkelighet og få dem til å bety noe for det levende livet, åndens liv – som også det praktiske.

Kristendom i fanget

Men han handlet, han mente det var riktig og til gagn for folket å tenke kristent. Det skjedde altså ikke ved «surdeigsmetoden», det skjedde i tidens tegn. Han prøvde med vold, for han hadde ikke fått den kristne tanken under huden ennå. Og folket svarte med å støte ham ut. Så prøvde han den andre, han gjorde den kristne tanken til tro i seg selv, forbandt den med sin personlighet. Da begynte det å spire.

LES OGSÅ: Er kristningen av Norge egentlig noe å feire?

Gudsrikets plass i kulturen

Visst er det interessant når utgravninger bekrefter oss. Men stein er stein, stål er stål og bue­ganger er bueganger - Clemenskirkens «egentlige» innhold er likevel at den har vært ramme for evangeliet, skjulte koder, mysteriet, kampen mellom lys og mørke, frelse, soning og frihet – ting som ikke slår ut på noen metrisk vektskål. Det handler om Gudsrikets plass på jorden og hva rommene, hvelvene og proporsjonene, forteller meg om det – og om min tid. Det som ga pilegrimene fred (i beste fall), når de én gang hadde klart å bakse seg hit med sine «sår».

Overtro

Lars Roar Langslet sa i en olsoktale på Stiklestad for noen år siden: «Slik sett er det lett også for oss omtrentligheter å identifisere seg med Olav den Hellige – han hadde sine feil og han syndet, akkurat som vi. Det var da heller ikke for sin eksemplariske livsførsel at han ble helgenkåret, men fordi Kristus på synlig vis hadde brukt hans liv og især hans død som sitt redskap. (...) Våre forfedre trodde fullt og fast at Hellig Olav var vår forbeder ved Guds trone, og at det bar frukt å be om hans forbønn. Imens har mange lært at dette var middelaldersk overtro. Vi har fått våre egne, moderne overtroer i stedet, men jeg undres om ikke de middelalderske ofte var mer å lite på.»

LES OGSÅ: Ingen vet med sikkerhet om det er døperen Johannes

På alteret

Store ting skjer i Trondheim nå. Men det blir til luft, om vi ikke ser det i sammenheng med Olavs oppriktige anliggende – at Gudstanken er levende, den er det nå som da. Det var på alteret i Clemenskirken Olav den «grusomme» ble til «den Hellige».

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.