Statsledere dør tidligere
Det kan koste flere leveår å vinne nasjonens høyeste politiske valg, viser ny studie som inkluderer norske statsministre.
Taperne som blir værende i opposisjon lever i snitt 2,7 år lenger enn de politiske vinnerne som inntar landets høyeste politiske verv, altså statsminister eller president, viser en studie gjengitt i siste nummer av British Medical Journal.
Norske statsministre inkludert
Studien omfatter 540 politiske vinnere og tapere i 17 land i en periode over nesten 300 år, fra 1722 til 2015. Med i undersøkelsen er statsledere fra Norge og de øvrige nordiske landene, samt fra en rekke andre europeiske land, New Zealand, Australia og USA.
Det er altså et omfattende materiale, og holder man seg til statistikken er det ingen helsemessig fordel å bli sitt lands øverste valgte leder. Blant de politiske vinnerne og taperne som har dødd innen 2015, lever vinnerne i snitt 4,4 år kortere enn taperen fra opposisjonen etter siste valg.
LES MER: Hareide ønsker mer amerikanske tilstander
Lever nesten tre år kortere
Justert for at de som vinner valg og inntar landets høyeste valgte verv i snitt er litt eldre enn den som taper valget, er den forventede levealderen i snitt 2,7 år kortere enn for taperen som «slapp» å ta det krevende ledervevet.
I USA betyr det at det at dersom et lengst mulig liv er målet, så kan det være mer fordelaktig å være en Al Gore enn en George W. Bush, eller en Mitt Romney heller enn Barack Obama.
Mange påpekte en synlig rask aldring etter et Obama ble valgt til president første gang i november 2008. Ser man på bildene fra hans seiersvals med fru Michelle etter presidentinnsettelsene i henholdsvis januar 2009 og 2013, ser man en påtagelig eldre Obama med stålgrått hår i 2013.
LES MER: Her er statsledere med sugerør i statskassa
Stress og ansvar tynger?
Forskerne bak studien har ingen fasitsvar på hvorfor lederne dør tidligere enn sine tapende politiske konkurrenter. De påpeker imidlertid at det er helsemessig krevende å bli utsatt for en så stor arbeidsbyrde og så mye ansvar som en statsminister eller president må gjennomleve. De må leve under et konstant press, hele tiden med offentlighetens søkelys på seg.
Det blir også påpekt at ledere, særlig tidligere, kan ha vært lite påpasselige med å få et godt næringsinntak og helsemessig oppfølging, med lite regulære måltider og dårlig tid til legebesøk. Uansett sier studien ingen ting om hvilket helsemessig utgangspunkt de ulike politiske kandidatene har hatt, så usikkerheten er stor om hvor sterkt «slitasjen» ved å lede et land virker inn på helse og levealder.
LES MER: – Merkel har vist nestekjærlighet i praksis
USA-presidenter følger snittet
Studier av amerikanske presidenters levealder viser at presidentene i snitt lever omtrent like lenge som gjennomsnittsamerikaneren i samme generasjon.
Presidentene kommer imidlertid gjennomgående fra en sosioøkonomisk klasse langt over snittet, der levealderen også er langt høyere enn for dem fra lavere sosiale lag. Slik sett har amerikanske presidenter gjennomgående levd kortere enn sine venner fra samme sosiale klasse.
Det er også en liten svakhet ved slike undersøkelser at de i liten grad korrigerer for unaturlige dødsfall som attentater, som har rammet flere amerikanske presidenter gjennom historien, sist John F. Kennedy som bare var 46 år da han ble skutt og drept 22. november 1963.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Kvinner lever lenger
Kvinnelige statsledere er et nokså ferskt fenomen, men kvinner lever uansett lenger enn menn i alle land. I dag kan en norsk mann og kvinne forvente å bli henholdsvis 79,7 og 83,6 år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det innebærer at norske kvinner har en forventet levealder som er tre og et halvt år høyere enn i USA, mens forskjellen for menn bare er to og et halvt år i favør av norske menn.
Geir Ove Fonn har vært utenriksjournalist i Vårt Land i en årrekke, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.
