Slik vil Ida Lindveit Røse få ned godteriforbruket
KOSTHOLD: KrF-nestlederen vil ha godteri vekk fra kassa, men mener at det kanskje viktigste tiltaket vil være å senke momsen på frukt og grønt.
Tidligere denne uka uttrykte nestleder i KrF Ida Lindveit Røse sin frustrasjon over hvordan matbutikker stiller ut godteri i barnehøyde og i kasseområdet.
– Butikkene må ta ansvar, sa hun til Dagbladet.
Til Vårt Land sier Røse at når godteri er lett tilgjengelig, er det også lett å kjøpe det. Hun avviser imidlertid at hun vil hindre folk fra å spise godteri, men heller gjøre det mindre tilgjengelig for barn.
I stedet kommer hun med forslag til å velge å heller handle sunne matvarer.
– Helt åpenbart, og noe av det viktigste, er å kutte moms på frukt og grønt. For å fjerne godteri fra kasseområdet er jo bare ett enkelt tiltak. Enda viktigere er det å gjøre frukt og grønt billig, slik at det lønner seg å kjøpe det, sier hun.
Siden 2007 har matvarekjeden Kiwi kuttet prisen på moms på frukt og grønt. Røse etterlyser et statlig tiltak.
Vil ikke innføre sukkeravgift
KrF-nestlederen sier altså at de vil gjøre godteri mindre tilgjengelig og at frukt og grønnsaker bør bli billigere. Samtidig var KrF med på laget da Solberg-regjeringen besluttet å fjerne sukkeravgiften i 2021. Med Frp i front, ble sukkeravgiften fjernet etter 100 år. Her var hovedmotivasjonen at fjerning av avgiften kunne begrense grensehandelen.
– Det er sånn at når man sitter i regjering, må man inngå kompromisser, sier hun til Vårt Land.
– Vi har aldri hatt sukkeravgift som vår politikk, men vi har hatt det som vår politikk å kutte avgifter på sunne varer, sier hun.
Røse forteller at bakgrunnen for sukkeravgift var å begrense grensehandel.
– Vi må ha en avgift som gjør at man ikke oppfordrer til grensehandel, men heller handel i Norge. Så vi forholder oss til systemet sånn det er nå, sier hun.
Det jeg ønsker, er å begrense eksponeringen rettet mot barn og unge både gjennom plassering i butikken og reklame.
Ida Lindveit Røse, nestleder i Krf
Forbud mot å reklamere mot barn
Avdelingsdirektør Liv Elin Torheim i Folkehelseinstituttet sier til Vårt Land at det betyr mye hvor maten plasseres. Hun kaller godteri ved kasser et eksempel på «usunne matomgivelser».
– Plassering av godteri og søtsaker rett ved kassen fremmer salg av disse varene. Hva slags mat som omgir oss i butikken og der vi ferdes, samt pris og markedsføring, kan fremme sunne eller usunne matvalg, sier hun.
På spørsmål fra Vårt Land om det kunne vært en ide å innføre restriksjoner på reklamering av godteri – på samme måte som alkohol og tobakk – viser hun til anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon. De ber om restriksjoner på reklame av godteri og usunn mat og drikke generelt, men med fokus på reklame som barn blir eksponert for.
Torheim peker på at da Stortinget behandlet den siste folkehelsemeldingen, var det flertall for å innføre forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år. Ida Lindveit Røse sier at KrF stemte for dette forslaget, men at de ikke er mot reklame for godteri generelt.
– Jeg mener folk bør få spise det godteriet de selv ønsker. Det jeg ønsker, er å begrense eksponeringen rettet mot barn og unge både gjennom plassering i butikken og reklame. Men vi har ikke tatt til orde for noe generelt reklameforbud når det kommer til godteri eller annen usunn mat, avslutter Røse.
