Slik vil Åpen folkekirke bruke makta

– Åpen folkekirke tar ikke stilling i den såkalte «veivalg-saken» om fremtidig kirkeordning, organisering og økonomi. Åpen folkekirke består av mennesker som mener svært ulike ting om veivalg. Det synes vi ikke er noe stort problem, sier Kristin Gunleiksrud Raaum, gjenvalgt styremedlem i Åpen folkekirke (ÅF) og nestleder i Kirkerådet i Den norske kirke.

LES MER: Åpen folkekirke vil ha dobbel vigselsliturgi

Kirkevalgets «seierherre»

Kirkevalgets «seierherre» var preget av seiersrus da Åpen folkekirke lørdag arrangerte sitt årsmøte:

– Det har skjedd et paradigmeskifte. Nå er det vi som sitter med definisjonsmakten og vi som har flertall, konstaterte Line Halvorsrud, kateketvikar, nyvalgt styremedlem i ÅF og tidligere leder i Skeiv ungdom.

LES MER: Ba om tøffere tone fra Åpen folkekirke

– Store forventninger til oss

Men hvordan vil Åpen folkekirke, som har fått valgt inn 42 av «sine» i Kirkemøtet kommende fireårsperiode, bruke makta?

Den nyvalgte styrelederen, Gard Sandaker-Nielsen, svarer slik på Vårt Lands spørsmål:

– Vi er valgt på ÅFs plattform. Det er store forventninger til oss og til hva som skal skje, fra folk som har stemt på oss. Forventningene knytter seg blant annet til å få på plass vigsel av likekjønnede, og sikre at Den norske kirke blir et enda mer raust fellesskap. Dessuten skal kirkedemokratiet utvikles videre. Vi trenger å bruke tiden på å gå oss inn i vervene og å finne ut hvordan vi skal arbeide. Men det er klart vi vil bruke innflytelsen vår til å sikre viktige gjennomslag.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Hvilken rolle vil Åpen folkekirke spille i Kirkemøtet? Vil dere holde fraksjonsmøter og avklare saker «på bakrommet» slik at dere står sammen når sakene kommer til behandling i Kirkemøtets plenum?

– Vi er en blokk, eller kall det en gruppering eller fraksjon om du vil, fordi vi er valgt på en felles plattform. Det er ikke uvanlig at meningsfeller og grupperinger møtes og diskuterer saker på Kirkemøtet. Det nye er at vi er tydelig organisert. Det vil ikke være unaturlig at vi samles for å snakke sammen. Men hvordan og hvor ofte det skal skje, har vi ikke avklart ennå. Vi er bevisste på at folk som ikke tilhører vår organisasjon også har gode ideer og løsninger for veien videre for Den norske kirke. Åpen folkekirke vil være rause og bidra til dynamikken som er viktig i kirkedemokratiet.

LES MER: Halvparten av dem som stemte på Åpen folkekirke, er ikke «personlig kristne»

Flere vil bli med

– 42 av Kirkemøtets 116 medlemmer er på valgt på deres lister eller er medlemmer i deres organisasjon. Har andre kirkemøtemedlemmer ytret ønske om å bli en del av ÅFs kirkemøte-gruppe?

– Alle andre i Kirkemøtet som er enig i plattformen vår, kan bli med i vår gruppering. Det er bare å melde seg inn. Flere prester og kirkelige tilsatte som er valgt til Kirkemøtet har allerede tatt kontakt med oss. Vi skal ikke være en eksklusiv gjeng som skal finne de gode løsningene på egenhånd, svarer Gard Sandaker-Nielsen.

Han peker på at Åpen folkekirke ikke har lagt opp til at de valgte representantene i bispedømmeråd og Kirkemøtet skal ha felles mening i den såkalte veivalg-saken om fremtidig kirkeordning for Den norske kirke.

LES MER: Feiret homofiles plass i kirken

Skillelinjer på kryss og tvers

– Denne saken er stor og kompleks, og skillelinjene går på kryss og tvers, også blant våre valgte representanter. Det er en indikasjon på at vi tenker at vi og våre delegater i Kirkemøtet skal delta i reelle prosesser, understreker styrelederen.

Organisasjonen vedtok på årsmøtet å arbeide for at Kirkemøtet fatter vedtak om valgordning og valgregler som fjerner muligheten for indirekte valg i Den norske kirke.

LES MER: Dette er historien om Åpen kirkegruppe

Jan Arild Holbek

Journalist