Slik blir bistandskuttene reparert
KrF og Venstre fikk presset regjeringen til å legge på igjen 2,5 milliarder på bistandsbudsjettet. Her ser du hvordan.
– Vi har klart å vri bistanden mot de aller fattigste, særlig i Afrika. For KrF har den viktigste saken vært å unngå store kutt i langsiktig bistand, uttaler KrF-forhandler Hans Olav Syversen etter at budsjettavtalen var klar.
– Jeg er veldig glad for at vi kan tilbakeføre mye av bistanden til det sivile samfunnet i fattige land, uttaler Venstre-leder Trine Skei Grande.
LES MER: Bistandstopp bekymret for fremtiden
I tilleggsbudsjettet om flyktninger omdisponerte regjeringen 4,2 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet til hjemlig flyktninghjelp. Det er lov i internasjonal sammenheng – etter de såkalte ODA-kriteriene.
Nå er 2,5 milliarder altså tilbakeført – gjennom den ferske budsjettavtalen.
Vårt Land har gjennomgått postene i det som nå er blitt løsningen på bistandsfeltet og som har vært et av de største stridstemaene i nesten tre uker lange forhandlinger.
Her er noen av de sentrale endringene og justeringer av regjeringens kutt:
• Regionbevilgningen til Afrika økes med 110 millioner kroner.
• Regionbevilgning til Latin-Amerika (støtte til demokratibygging) økes med 50 millioner.
• Bladet Bistandsaktuelt og FN-sambandet reddes – det koster 12 millioner kroner over den spkalte infostøtten.
• Posten «sivilt samfunn» får tilbake 1,3 milliarder kroner. Denne posten sikrer langsiktig hjelp i organisasjonsregi til fattige deler av verden.
• Overgangsbistand – også fattigdomsrettet – får tilbake 200 millioner kroner.
• Internasjonale miljøprosesser – bærekraftig utvikling: 170 millioner.
• FNs utviklingsprogram (UNDP) – tilbake kroner 130 millioner.
• Klima og skogsatsingen – 150 millioner opp.
• Internasjonal landbruksforskning – plusses på 80 millioner kroner.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Og her kuttene
I budsjettavtalen henter partiene også inn penger til bistandssatsingen gjennom på kutte i andre poster. Noen av fremstøtene ble foreslått i KrFs alternative statsbudsjett. Her er kutt:
• Redusert støtte til ulike internasjonale tenketanker – 30 millioner kroner.
• Reduserte utgifter til ODA-godkjente land på Balkan – 50 millioner.
• Global sikkerhet, utvikling og nedrustning – kuttes med 90 millioner.
• Andre ODA-godkjente OSSE-land – 100 millioner kroner ned.
• Det kuttes dessuten 25 millioner hver til tiltakene palestinske flyktninger (UNWRA), bidrag til FN-organisasjoner, WHO og Verdensbanken.
Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.
