Signatur mot syndstempel
Funksjonshemmede møter fordommer i religiøse miljøer. På mandag signerte Bent Høie (H) en erklæring som slår fast at funksjonshemninger ikke er en straff fra Gud.
Erklæringen som ble signert av helseminister Bent Høie kommer fra den frivillige organisasjonen Abloom. De har i flere år arbeidet med å gjøre mennesker i Norge bevisst på fordommene og stigmatiseringen som mennesker med nedsatt funksjonsevne møter i hverdagen, men også utfordringene til deres familier.
Guds straff
Det verserer sterke fordommer mot mennesker med nedsatt funksjonsevne i religiøse miljøer, ifølge Faridah S. Nabaggala, lederen for Abloom.
– Flere pårørende har bekreftet at de tror at de har fått et funksjonshemmet barn fordi Gud straffer dem. Det er veldig vanlig å tro på guddommelig straff, sier Nabaggala.
Hun skildrer flere dystre fortellinger hun er blitt fortalt av pårørende.
– Mange forteller at når de har besøkt trossamfunn, så har barna fått dårlige reaksjoner fra både barn og voksne. Barna blir kalt stygge, noen har blitt jaget bort, andre har fått høre at de er ønsket død og at de ikke er velkomne, sier Nabaggala.
LES MER: En skadet gud.
– Ikke religiøst
– I hvilke religiøse miljøer er forestillingen om at funksjonshemming er knyttet til synd, mest utbredt?
– I muslimske, men også i en del kristenkonservative miljøer. Forestillingen finnes også hos religioner som tror på karma. Dette berører alle religioner, men noen i større grad enn andre.
Nabaggala mener det er få eksempler fra religiøse tekster som slår fast at man får barn med nedsatt funksjonsevne fordi man har syndet.
– Dette har ingenting med religion å gjøre. Det er rett og slett kulturelle holdninger som folk har sittet med og som har bundet det i religion, sier Nabaggala.
Mandag overrakte hun organisasjonens erklæring til helseminister Bent Høie på kontoret hans. Der fortalte hun at inspirasjonen til å stifte organisasjonen kom etter at hun selv fikk et barn som ikke var frisk.
– Gjennom vår felleserklæring håper jeg at budskapet vårt kommer frem til mange, sier Nabaggala.
Til de frammøtte journalistene forklarte Høie at fordommer mot mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er et særskilt problem for mennesker med innvandrerbakgrunn.
– Jeg forstår at Abloom adresserer denne problemstillingen mot miljø med innvandringsbakgrunn spesielt. Men jeg har selv en søster som sitter i rullestol, og veit at dette er noe vi har opplevd fra kristne miljøer i Norge. Dette er ikke noe som har kommet med innvandringen til Norge. Dette er noe som unge mennesker, og med norsk bakgrunn, kan oppleve i dag, sier Høie.
LES MER: – Funksjonshemmede faller ofte utenfor.
Minoritetsfokus
På Ablooms hjemmeside skriver de at de har et særskilt fokus på minoritetsspråklige barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelse – og deres pårørende.
– Dere når frem til en gruppe i samfunnet som vi har hatt utfordringer med å nå frem til, sa Høie på møtet.
Høie er det andre medlemmet av regjeringen som har signert erklæringen. Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) har signert fra før.
Likeverdsreformen
– Denne erklæringen er et flott og viktig initiativ. Den går rett inn i Likeverdsreformen, som vi arbeider med for tiden. Derfor er det veldig kjekt å skrive under, sa helseministeren da han tok imot representantene fra Abloom.
Arbeidet med Likeverdsreformen startet i august, og den har som mål å gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller som har barn med «behov for sammensatte tjenester».
