Ser lysglimt i Sør-Sudan

– Jeg har sett mange tegn til håp når jeg reiser. Denne ­viljen til å skape dialog lokalt er langt større enn jeg har opplevd ­tidligere. Folk spør meg hvem som skal engasjere seg for fred, hvis de ikke selv gjør det, forklarer seniorrådgiver Odd Evjen i ­Kirkens Nødhjelp.

Om en uke runder verdens yngste stat sju år. Nesten fem av dem har vært år med krig. Ifølge FN risikerer 2,7 millioner ­mennesker å rammes av sult, og mer enn 7 millioner ­trenger humanitær hjelp. Mange ­håper at fredsavtalen president ­Salva Kiir og opprørslederen Riek Machar signerte på onsdag ­betyr en endelig slutt på krigsherjingene.

– Noe av det viktigste jeg har hørt fra lokalbefolkningen er at de sier de ikke lenger vil la seg manipulere av politiske maktmennesker som setter dem opp mot hverandre, sier seniorrådgiver Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp.

Les også: Her har de minste bare opplevd krig

Kvinner

Evjen har fulgt ­utviklingen tett i over 26 år, og mener den politiske bevisst­heten på grasrota øker. Han ­viser blant annet til handlingsplanen for fred som Kirkerådet i Sør-Sudan står bak. Den går ut på at kirkene legger til rette for og bygger nettverk for lokal dialog.

– Da jeg kom til byen Wau, som har vært preget av konflikt, møtte vi nå et samlet religiøst nettverk bestående av den katolske kirken, den anglikanske kirken, pinsevenner, den koptiske kirke og det muslimske samfunn, forklarer 
Evjen.

Nettverket har delt byen ­mellom seg og har etablert fredskomiteer. Stadig ­flere deltar i de lokale komiteene – og langt flere kvinner enn ­tidligere. Ifølge Evjen er det ennå en ­kultur som holder kvinner nede. Men det er en økende aksept for at de må være med. Dermed vokser også antall mennesker som arbeider for fred.

– Jeg har reist sammen med kirkenettverket rundt om i Sør-Sudan. På lokalt plan skjer det veldig mye positivt. ­Kirken har en stor troverdighet i ­befolkningen, mener han.

Han viser til at mange av de lokale konfliktene ikke handler om de store nasjonale sakene. Men at de ofte er manipulert ovenfra av politikere på nasjonalt nivå, som setter grupper opp mot hverandre.

– Noe av det viktigste kirken kan gjøre nå er å holde lederne ansvarlige for innholdet i avtalene som fremforhandles.

Les også: Håndslag for fred i Sør-Sudan

Siste utvei

Våpenhvile­avtalen som ble inngått ­mellom president Salva Kiir og opprørs­lederen Riek Machar onsdag, ble brutt allerede lørdag. Men senior­forsker ­Øystein H. ­Rolandsen ved PRIO mener i likhet med Evjen at det kan være trefninger ­mellom ­militære enheter på lokalt nivå, og at de ikke nødvendigvis ­handler på ordre fra Salva Kiir og Riek Machar.

– Denne runden med fredsforhandlinger er en slags ­siste ­utvei. Den skiller seg ut ved at den foregår på toppnivå, og mellom de to lederne, som ­møtes ansikt til ansikt. Og ved at de har forpliktet seg til en permanent ­våpenhvile. Hvor reell våpenhvilen er, vil være ­lakmustesten på om avtalen fungerer eller ikke, sier Rolandsen.

Det er særlig to punkter ­partene må bli enige om, som de ikke har klart å bli enige om tidligere.

– Khartoum-avtalen sier dessverre lite om de ­vanskelige punktene rundt makt­fordeling og sikkerhet. Sikkerhet ­handler både om at opprørerne ­trenger beskyttelse hvis de skal ­komme tilbake til Juba, og at de ulike opprørssoldatene skal ­integreres i regjeringshæren, sier Rolandsen.

Les også: Keiserens nye klær i Sør-Sudan