Sara Azmeh Rasmussen er endelig i havn
Etter å ha vært muslim, fascist, kristen, heterofil, humanetiker, homofil og transperson, har Sara Mats Azmeh Rasmussen endelig funnet seg til rette i eget liv.
– Jeg drømmer om en tid da Gud blir mild og god og slutter å bry seg om kvinner viser hår eller lår, ropte Sara Mats Azmeh Rasmussen inn i megafonen på Youngstorget 8. mars 2009.
Så dro hun av hijaben og satte fyr på den. Etter det var hun rikskjendis i kampen for blant annet muslimske kvinners, homofiles og transpersoners rettigheter. Det haglet med lovprisninger så vel som dødstrusler mot den syriske tobarnsmoren.
LES OGSÅ: Sara Azmeh Rasmussen får Fritt Ords pris
Jødehat. Tre år senere får samfunnsdebattanten medalje: «Sara Azmeh Rasmussen tildeles Fritt Ords Pris for 2012 for sitt modige og kompromissløse engasjement for individets ukrenkelighet, for ytringsfrihet og religionskritikk».
Hun har også engasjert seg i debatt om jødehat. Mandag deltok Rasmussen i en debatt om «Det nye jødehatet» i Litteraturhuset i Oslo.
– Deler av venstresiden er så ensidige i sin politiske kritikk at det fører til at negative holdninger mot jøder blir stuerene. Man kanaliserer gammelt jødehat gjennom en legitim, politisk kritikk.
Høyreekstrem. Hun vet hva hun snakker om. Hun har selv fortid som høyreekstrem nasjonalist.
– Jeg kunne ha blitt et veldig, veldig farlig menneske, sier hun og ser alvorlig ut gjennom vinduet.
17 år gammel kom den unge, syriske jenta i kontakt med høyreekstreme strømninger i hjemlandet. Fra 1991 til 1993 var hun medlem av Det syriske sosialnasjonalistiske partiet (SSNP), et parti som i tillegg til å være nasjonalistisk og tilhenger av et Stor-Syria, også er klart rasistisk.
– Det handlet om at jeg ville gjøre noe godt. Jeg ønsket å gjøre noe med urettferdigheten og de dårlige forholdene i landet. Jeg havnet på helt feil sted, sier hun.
Fascist. – En annen forklaring er dårlig psykisk helse, dramatisk oppvekst og veldig vanskelige familierelasjoner. Det ble rett oppskrift på ekstremisme. Den erfaringen er vond. Jeg lærte noe om meg selv som menneske som ikke er hyggelig. Det er vanskelig for meg å tro at jeg er et godt menneske, sier hun.
– Jeg var ekstremist og fascist. Det har vært en veldig lang prosess å klare å snakke om det uten å skamme meg til døde eller begynne å gråte. Men det er viktig å fortelle om det.
Landet. Noen måneder etter at hun hadde klart å bryte med SSNP, konverterte muslimske Azmeh Rasmussen til kristendommen.
– Det var nok et forsøk på å reparere alle skadene jeg hadde forårsaket, et forsøk på å reparere mitt eget selvbilde. Kristendommen var antitesen: antivold, nestekjærlighet, tilgivelse, forsoning og barmhjertighet. Det var et forsøk på å rense meg selv fra det fascistiske stempelet.
Men det var også andre forklaringer på hvorfor Azmeh Rasmussen ble kristen. Savnet etter mor etter et vanskelig brudd med familien, reaksjon på patriarkalske strukturer i islam og kjønnssegregering.
– Jeg måtte finne et nytt ståsted etisk. Det var en genuin konvertering. Jeg var en dypt troende kristen i mange år.
Savner troen. Azmeh Rasmussen flyktet fra Syria og fikk asyl på religiøst grunnlag i Norge 24 år gammel. Hun fikk etter hvert jobb som kirketjener i Strømmen kirke, men etter to og et halvt år og mye tvil måtte hun ta en alvorsprat med presten. Hun hadde ikke samvittighet til å fortsette i jobben. Hun hadde mistet troen.
– Savner du å tro?
– Jeg har en meningsfull tilværelse, men i de tyngste stundene finnes det et tomrom som troen tidligere fylte.
– Du vokste opp i en muslimsk familie, var medlem av et nasjonalistisk parti, konverterte til kristendom, mistet den kristne troen, giftet deg og fikk to barn, ble humanetiker, nå er du ateist, kulturell muslim og har stått fram som lesbisk transperson. Føler du at du har landet?
– En person med mitt liv skal aldri si «nå har jeg landet». Så lenge man lever er man utsatt for vilkårlighet og omskiftninger. Men ja, jeg føler nå at jeg endelig har landet og kommet i havn.