Sammenligner milliardær-nettverk med Olsenbanden
AVSLØRT: Privat nettverk av superrike og ytre høyre møter bred kritikk: – Fremstår mest som Olsenbanden og Dynamitt-Harry, synes valgforsker.
Med ti dager igjen av valgkampen har overraskelsene for alvor begynt å slå inn fra sidelinjen. Torsdag kveld kom ukas foreløpig siste: DNs avsløring av «milliardærenes skjulte politiske nettverk».
Avisen har fått tilgang til den private Whatsapp-gruppen «Politikk», som investor Øystein Stray Spetalen etablerte ved inngangen til 2017.
DN-kommentator Eva Grinde beskriver den som «den private chattegruppen der norske Trump-tilhengere, klimafornektere, venstresidehatere og steinrike møtes. Blant andre».
Valgforsker: – Minner om Olsenbanden
Avsløringen av nettverket kan så tvil om «demokratisk likhet»», mener valgforsker Svein Erik Tuastad. Teller hver stemme like mye, eller kan noen superrike kapre større innflytelse?
– I mine øyne viser avsløringen at de ikke har særlig innflytelse og at den demokratiske likheten ikke er truet, sier Tuastad.
– Dette viser at å omgjøre penger til direkte politisk innflytelse ikke er så lett i et system som det norske. Hovedsakelig fordi vi har et godt system for finansiering av partiene, fortsetter han.
Med DNs avsløring slår samtalegruppa snarere tilbake på medlemmene:
– Boomerang-effekten er sterkere enn innflytelsen gruppen synes å ha hatt. Dette er mer Olsenbanden og Dynamitt-Harry enn Cambridge Analytica. De har lyst på innflytelse, men ender med å dumme seg litt ut, sier Tuastad.
– Et sinne på deler av høyresiden
En av ti i gruppen er på Kapitals liste over Norges rikeste, ifølge DN. Blant 128 medlemmer er flere av «Høyres rike onkler», men også bidragsytere til Frp og Venstre. Enkelte har også gitt til Sp i år.
Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre, klimaforkjempere og Greta Thunberg, er skyteskiver i chatten. Innvandring, særlig fra muslimske land, får også opp temperaturen i gruppen. Språket er tidvis nedlatende og tøft.
Noen medlemmer skriver mye, andre ingenting. Høyre-leder Erna Solberg tar uansett avstand fra gruppen i DN:
– Jeg synes dette ser ut som gutteklubben Grei, og det er ikke et pent syn, sier hun.
Valgforsker Svein Erik Tuastad synes ikke tonen i gruppen er overraskende.
– Det er ikke sjokkerende at det er mye av det man i Sverige kaller «Palme-hat» også i norsk politikk. Det er et sinne på deler av høyresiden mot innvandrere, klimakamp og mot Ap. Og gruppa er jo privat og et ekkokammer.
– Kan dette skade borgerlig side eller partiet Høyre?
– Litt. Avsløringen passer fint inn i en venstresidefortelling om de stygge kapitalistene. Det er det som er boomerang-effekten, sier Tuastad.
– Urovekkende at journalister er medlem
Det mest urovekkende ved DNs avsløring, er at et knippe journalister og redaktører er med i gruppen, synes Tuastad. Blant dem er tidligere Finansavisen-journalist Kjell Erik Eilertsen, som sto bak «brygge-sakene» om Ap-leder Jonas Gahr Støre før valget i 2017.
DN siterer et innlegg fra Eilertsen: «Noen som vet noe om Espen Barth Eide? Noe ala den uforløste brygge-saken til Jonas Gahr Støre for fire år siden?»
– En skal ikke kimse av muligheten til å bedrive politisk undergraving ved skitne metoder. Sist valgkamp var bryggekampanjen mot Støre effektiv. At en journalist som var med på den har en tråd inn dette nettverket, er tankevekkende, sier Tuastad.
Foruten Finansavisen, er Nettavisen og sterk innvandringskritiske Resett representert i gruppa, ifølge DN.
– Hvis dette var et smartere, skjult nettverk av kapital og media ville det være skummelt. Men det er ikke journalister fra VG, NRK og TV2 her, sier Tuastad.
Slik forsvarer Spetalen gruppen
Gruppens grunnlegger, Øystein Stray Spetalen, stilte fredag i Dagsnytt 18 på NRK. Der avviste han at gruppen er noe skjult nettverk, og sa at alle som vil være med er velkomne inn.
– Det er ingen noen gang som har blitt nektet å være medlem av denne gruppen, sa han.
Spetalen påpekte at det er delt over 10.000 meldinger i WhatsApp-kanalen, og mener DNs fremstilling av gruppa er misvisende.
Eliter og politisk makt
Finanseliten er i alle fall overrepresentert i gruppen til Spetalen og co. Men den har også medlemmer fra andre høystatusyrker, fra media og enkelte politikere fra Frp.
Vårt Land slo derfor på tråden til sosiolog Marte Mangset for en oppdatering om forskning på eliter og makt. Førsteamanuensen ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet har nettopp det som spesialitet.
– Eliter i land er vanskelig å unngå, fastslår Mangset.
I forskningen skiller man gjerne mellom ulike typer eliter med ulike typer makt. For eksempel en økonomisk, politisk og kulturell elite, som er øverst i hierarkiet i hver sin sektor.
– Hvis båndene mellom de ulike elitene er veldig tette, blir det et større problem for demokratiet, sier Mangset.
Forskjell på eliter i Norge og andre steder i Europa
I Norge har vi tradisjonelt hatt noe tettere skott mellom elitene enn i land som Frankrike og England. For i skolesystemet vårt er det en tettere kobling mellom hva du studerer og hva du blir, forklarer hun.
Studerer du økonomi i Norge havner du typisk i den økonomiske eliten. Går du statsvitenskap, venter forvaltningen.
– I andre land går snarere studenter ved eliteskolene inn i eliteprofesjonene, og så sirkulere de mer mellom ulike eliter – mellom næringsliv, politikk og så videre. De kan hoppe fra den ene til den andre sektoren med større legitimitet. Og siden de har gått på samme skole, så kjenner de hverandre og får tette bånd, sier Mangset.
– I Norge kjenner ikke ingeniører fra NTNU, økonomer fra Handelshøyskolen og statsvitere fra Universitetet i Oslo hverandre så godt. Slik holder også de ulike elitene hverandre i sjakk, for de har ulike interesser. Det er bra for demokratiet, fortsetter sosiologen.
Hvordan ser så gruppen i DN ut i lys av dette landskapet? Det ønsker ikke Mangset å mene noe om. Hun har nettopp flyttet til Paris, og har ikke rukket å lese DN-artikkelen.
– Gruppen DN har avslørt kan være et eksempel på et sted hvor det er bånd på tvers av ulike eliter. Hvis de sitter og diskuterer strategi på tvers, kan det være uttrykk for en problematisk maktkonsentrasjon. Så er det et annet sak om det har mulighet til å føre til noe, sier hun.
