Rød samfunnsøkonom

Rødt har hatt en eventyrlig vekst på meningsmålingene det siste halve året. Samtidig har partiet blitt kraftig kritisert for å lefle med gammelkommunistiske dogmer i eget prinsipprogram. I dette intervjuet innrømmer nestleder Marie Sneve Martinussen at noen av formuleringene i prinsipprogrammet er problematiske og at det kan bli aktuelt å revidere disse. Hun avslører også at partileder Bjørnar Moxnes er en uhipp og kulturelt treg.

– Hva er du mest fornøyd med å ha fått gjennom på Stortinget i vår?

– Det må være innstrammingen i regelverket for innleie av arbeidskraft. Det er nå vanskeligere å erstatte faste stillinger med innleie. For de ansatte betyr det at de bedre kan planlegge livet sitt og ha et trygt og godt familieliv.

LES OGSÅ: Sommerintervju med Ap-nestleder Hadia Tajik

– Hva blir høstens store saker?

– Det kommer et nytt statsbudsjett, og for vår del blir det viktig å legge frem konkrete forslag for å utjevne forskjeller. Vi ønsker en dynastiskatt – altså en skatt på store formuer som arves mellom familier. Det skal ikke være sånn at noen arves inn i rikdom. Dynastiskatt skal være rettet inn mot de store formuene, og ikke sånn som arveavgiften som hadde et lavt bunnfradrag.

– Hvorfor har Rødt noe å gjøre i norsk politikk?

– Rødt trengs fordi vi setter kampen mot Forskjells-Norge øverst. Forskjellene har økt hvert år siden 2009. Store forskjeller er dårlig for hver enkelt, men også for tryggheten i samfunnet.

– Det har i det siste vært mange reaksjoner på noen formuleringer i Rødts prinsipprogram. Forstår du det?

– Jeg forstår at det er noen formuleringer i prinsipprogrammet som ikke kommuniserer det man burde. Dette skal vi revidere. Men mange misforstår med vilje og blir redde når Rødt vokser. Dermed har de et behov for å finne noe å angripe oss for. Vi er en trussel for dem som tjener penger på kommersiell velferd og for dem som ønsker mindre regulering av arbeidslivet.

LES OGSÅ: Sommerintervju med Høyre-nestleder Bent Høie

– Vil man se en oppvask av prinsipprogrammet på neste landsmøte?

– Et parti er en demokratisk organisasjon. Når det kommer mange nye mennesker med, må man diskutere ting på nytt. Vi er et større og yngre parti enn tidligere. For meg er det viktig at de som til enhver tid er med i partiet, bestemmer hva partiet skal mene.

– Hvordan er det å være samfunnsøkonom og nestleder i Rødt?

– Det er veldig bra. Jeg begynte å studere samfunnsøkonomi etter jeg ble medlem av Rødt. Å kunne økonomi er viktig for å kunne kritisere systemet og for å foreslå gjennomførbar politikk for å forbedre det. Økonomien er skapt av mennesker, og kan endres av mennesker. Det å forstå hvordan børsen og aksjemarkedet fungerer, og å se på sammenhengen mellom finanskrisen og dereguleringen i forkant, har gjort meg enda mer sikker på at Rødt er riktig parti.

– Hva er hellig for deg?

– Naturen og fellesskapet. Naturen fordi jeg er fra Kirkenes. Å være nær havet, ved vidda og på vannet, er der man føler seg nærmest noe som er større enn seg selv. Historien har endret seg, men vannet og fjellet er det samme. Det er større og mer evig enn deg selv. Fellesskapet fordi den kraften jeg tror på i mennesket, er ønsket om fellesskap. Vi fungerer best i fellesskap og er sterkest i fellesskap.

LES OGSÅ: Sommerintervju med KrF-nestleder Olaug Bollestad

– Hvilken politisk motstander ville du helst tatt med på ferie?

– Jeg var en gang på skreifiske med en del politikere. Da var Dagrun Eriksen fra KrF med, og det var veldig hyggelig. Det var mens hun drev camping-valgkamp i Nordland i fjor. Å være på campingtur med henne høres trivelig ut.

– Fortell noe vi ikke vet om Bjørnar Moxnes?

– Han er ganske uhipp og kulturelt treg. Han er sent ute med å følge trender, og får ikke med seg når det er populære ting som skjer. Da Snapchat kom, tok det to år før han fikk det med seg. Han er en gammel mann i en ung kropp.