Regjeringen setter 10 milliarder i nytt klimafond: – Milepæl i norsk bistandshistorie

NORGE I UTVIKLINGSLAND: Nytt klimainvesteringsfond skal bidra til reduserte klimagassutslipp i utviklingsland. Nestleder i miljøorganisasjonen Zero kaller det for Norges kanskje viktigste miljøgrep.

Oslo 20200922. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, statsminister Erna Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide følger med på talen til presidenten for FNs generalforsamling, Volkan Bozkır, under åpningen av FNs høynivåuke.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
OPPRETTER KLIMAFOND: Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og statsminister Erna Solberg presenterte onsdag regjeringens nye klimafond i Bergen. Bildet er fra åpningen av FNs høynivåuke. Til høyre utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen setter av 10 milliarder kroner over fem år til et nytt fond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland med mål om å bidra til reduserte klimagassutslipp.

– Det at vi nå etablerer Klimainvesteringsfondet er en milepæl i norsk bistandshistorie. Dette er en del av fremtidens løsning på de store utfordringene som spesielt rammer verdens fattige, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) under lanseringen av fondet onsdag.

Statsminister Erna Solberg (H) sa at hun vil presentere fondet under FNs klimatoppmøte i Glasgow senere i år. Hun understreket at det er svært viktig at de rike landene framover øker sin klimafinansiering.

– Klimainvesteringsfondet er et betydelig bidrag til å nå Paris-avtalen og de globale bærekraftsmålene.

– Noe av det viktigste Norge kan gjøre

Dagfrid Forberg er nestleder i miljøorganisasjonen Zero og mener det nye fondet er et stort gjennomslag i klimakampen.

– Det å etablere et investeringsfond i utviklingsland med mye kullkraft og forurensning er et av de viktigste tiltakene Norge kan gjøre, sier hun.

Miljøstiftelsen Zero mener dette begynner å ligne løftebrudd, med mindre regjeringen reparerer i budsjettet for 2021, som den nå er i innspurten med å lage.– I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen mulighet til å vise at de mener alvor med satsingen, sier Dagfrid Forberg, fagansvarlig for finans i Zero og også nestleder.
NORGE INVESTERER: Miljøstiftelsen Zero mener regjeringens nye klimainvesteringsfond kanskje er det viktigste grepet Norge kan ta ved siden av å kutte egne utslipp. – Norge har kapital, kunnskap og teknologi, sier Dagfrid Forberg, nestleder i Zero.

Fra kull til fornybar energi

FNs generalsekretær har gjentatte ganger sagt at «å fase ut kull er det viktigste enkeltskrittet for å nå 1,5-gradersmålet».

– Det er et massivt behov for investeringer i fornybar energi for å stanse utbyggingen av mer kullkraft, sier Forberg i Zero.

?
NORFUNDS PROSJEKTER: I Sør-Afrika har Norfund med Scatec Solar Upington ferdigstilt solcellepaneler, noe som vil føre til at man unngår utslipp på 600 000 tonn årlig.

30 prosent av de globale utslippene kommer fra kullkraft, og fortsatt bygges kullkraft ut i mange utviklingsland. Derfor er Norges rolle helt avgjørende for andre lands klimapolitikk, i tillegg til å være avgjørende for å nå Paris-målene, forteller Forberg.

– Det handler om å gå inn med risikovilje og kapital, som vil fremskynde utviklingen av fornybar energi. Det vil være med på å tippe vektskålen over til fornybar energi raskere.

Norfund med ansvaret

Det er Norfund som får ansvaret for det nye klimainvesteringsfondet.

– Det er en tillitserklæring at regjeringen gir Norfund ansvaret for å forvalte det nye klimainvesteringsfondet, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.

Norfund

  • Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.
  • Formål om å skape jobber og forbedre levekår ved å investere i virksomheter som fremmer bærekraftig utvikling.
  • Energiinvesteringene over de siste 20 årene har vært rettet mot å bekjempe fattigdom, men har samtidig gitt bidrag til å unngå utslipp av klimagasser.
  • Eies og finansieres av den norske stat.

Det skal årlig settes av en milliard fra Norfunds kapital og en milliard fra statsbudsjettet i det nye klimainvesteringsfondet.

– Nå får vi et nytt, tydelig mandat til å satse sterkere i markedene der klimaeffekten vil være størst, sier Thorleifsson.

NORFUND: Det statlige utviklingsselskapet får ansvaret for det nye klimainvesteringsfondet. Med 10 milliarder kaller direktør Tellef Thorleifsson investeringen for en sterkere norsk satsning.

Utviklingsland vokser

Energibehovet i utviklingslandene med sterk vekst er enormt. India alene planlegger å bygge ut ny energi på størrelse med hele dagens forbruk i EU bare de neste 20 årene.

– Vi har kjennskap til de mest aktuelle markedene og et nettverk av partnere som gjør at kapitalen hurtig kan settes i arbeid i samsvar med nasjonale myndigheters energiplaner, sier Thorleifsson.

Nestlederen i Zero, Forberg, forteller at de norske investeringene vil ha stor effekt i utviklingslandene.

– De vil raskere komme i gang med flere fornybare prosjekter. Det at man har dyktige statlige investorer med lang erfaring - det er verdifullt, og vil blant annet bety at flere får ren strøm raskere, sier hun.

Kirkens nødhjelp: – En vinn-vinn-situasjon

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Dagfinn Høybråten, hilser en økt norsk klimasatsing velkommen.

?
VELKOMMEN: - Det er viktig at dette kommer i tillegg til økt innsats for klimatilpasning i de samme landene som rammes hardt av klimaendringer de selv i liten grad har bidratt til, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens nødhjelp.

– Dette er et viktig bidrag til bærekraftig vekst og oppfyllelse av Norges forpliktelser i Paris-avtalen. Det er viktig at dette kommer i tillegg til økt innsats for klimatilpasning i de samme landene som rammes hardt av klimaendringer de selv i liten grad har bidratt til.

Kirkens nødhjelp jobber med fornybar energi i tilknytning til en rekke vannprosjekter. Høybråten ser til daglig effekten av klimaendringer på den ene siden og gode bærekraftige energiløsninger på den andre siden.

– Bruken av Norfunds kompetanse og finansielle styrke i denne sammenheng er positivt. Dette kan bli vinn-vinn for klima så vel som utvikling.

?
AFRIKA: 365 turbiner gir strøm til nettet i Kenya, og står nå for 17 prosent av landets installerte kapasitet. Da kraftverket åpnet, ble tre oljefyrte kraftverk stengt ned.

Offentlige penger utløser privat kapital

IEA slo i juni fast at de årlige investeringene i fornybar energi i utviklingsland må syvdobles, fra dagens nivå på 150 milliarder dollar per år til over 1000 milliarder per år i perioden 2026 til 2030, dersom vi skal stanse oppvarmingen av kloden på 1,5 grader.

– Om verden skal lykkes med det, må offentlige penger brukes på en måte som utløser privat kapital. Vi opplever økende interesse blant private og institusjonelle investorer til å kunne bli med på slike investeringer i fornybar energi, sier Thorleifsson.

Pengene vil prioriteres i land som India, Vietnam, Indonesia og andre land i Sør- og Sørøst-Asia hvor det i dag bygges ut ny kullkraft. Det vil i hovedsak være solenergi og vindkraft, både knyttet opp mot nasjonale nett og basert på lokale løsninger, men også med batteriløsninger som muliggjør stabil kraftforsyning.

– Tilgang til energi er en forutsetning for jobbskaping, økonomisk vekst og forbedret levestandard i utviklingsland. For å begrense klimaendringene, som rammer de fattigste hardest, er vi nødt til å bidra til at de kan basere seg på fornybar energi, sier Thorleifsson.

Powered by Labrador CMS