Reddes av 
frivillige 
hjelpere

En kø har dannet seg utenfor Kirkens Bymisjons gatekafé Møtestedet i Oslo sentrum. ­Kafeen med rimelige måltider var opprinnelig ment som tilbud for ­hovedstadens rus- og gatemiljø. Men nå kommer stadig flere arbeidssøkende fra land sør og øst i Europa hit. En av dem er Nicolae Feodor fra Romania. 36-åringen har vært i Norge til og fra de siste fire årene.

– Jeg trodde det skulle bli vanskelig å få jobb her, men ikke så vanskelig, sier Feodor.

Intervjuet går via tolk, han snakker verken norsk eller ­engelsk. Manglende språkkunnskaper gjør det vanskelig å få jobb i Norge. Dagene i Oslo er like.

– Jeg sover under åpen himmel, så står jeg opp og går til Møtestedet og spiser dagens eneste måltid. Resten av dagen bruker jeg til å samle flasker, sier han.

Bymisjonens gatekafé er et av mange tilbud som er etablert i Norge den senere tid. Frivillige og diakonale organisasjoner ser at tilreisende utenlandske borgere trenger hjelp, en hjelp det offentlige ikke kan yte. I flere norske byer kan man derfor nå få mat, klær og overnatting vinterstid.

LES OGSÅ: Gjør byene snillere

Dyrt land

Ferske tall fra Nav viser at arbeidsledigheten i Norge­ øker. Men da er det snakk om de registrerte arbeidssøkerne – mørketallene kan være mye høyere, mener lederen for ­Møtestedet, Kari Gran. Hun ­møter utlendinger som forteller at de måtte oppsøke kafeen etter kort tid i Norge.

– Oslo er et dyrt sted å leve. Selv med oppsparte midler forsvinner pengene fort, sier hun.

Gran forteller at de har opplevd en økning av borgere fra EØS-land siden 2010 – og dette er personer som ofte ikke har opparbeidet seg offentlige rettigheter i Norge. Fordi informasjonsbehovet hos de besøkende er stort, har kafeen satt fram en PC. Denne formiddagen er det flere som benytter seg av den for å søke etter arbeid.

– Ikke alle er klar over hvilke rettigheter de har, hva slags tilbud som finnes og hvor det er klokt å søke arbeid i Oslo. Noen av dem har aldri søkt skriftlig om arbeid før. De er vant med å spørre etter jobb, og vet knapt hva en CV er, sier Gran.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Åpner ny kafé

Nicolae Feodor har jobbet i byggebransjen i Romania, og trodde han kunne få liknende jobber i Norge. En periode jobbet han da også for et byggefirma og fikk bære brostein.

– Men så hadde de ikke bruk for meg lengre. Nå kan det gå en måned uten at de ringer. Jeg tenker ikke så mye på det, jeg må samle inn nok flasker for å overleve.

Etterspørselen etter hjelp i Oslo øker nå så kraftig at Kirkens Bymisjon har besluttet å opprette et nytt spisested i oktober. I Tøyenkirken skal trengende få et daglig måltid.

– Det vil være en ren matservering, i motsetning til Møtestedet som er blanding av kafé og sosialhjelp. Det vil være åpent for alle, men det er lagd med tanke på de som ikke har andre muligheter, sier Gran.

LES OGSÅ: Frp delt om tiltakene

Godtar lav lønn

Robin Hood-huset i Bergen rapporterer om lignende tilstander. Siden 2011 har de vært et møtested for økonomisk vanskeligstilte som trenger råd og veiledning til å søke arbeid. Ingrid Husevåg Døskeland har siden mai innehatt en egen prosjektstilling som rådgiver for fattig tilreisende fra EØS-land. Hun sier hun har vært borti flere tilfeller av sosial dumping.

– Jeg har et inntrykk at det er en særlig økning i sommermånedene. Det er en tid hvor folk er på utkikk etter midlertidig arbeid, og useriøse arbeidsgivere utnytter ofte den situasjonen. Da er det mange om beinet og arbeidsgiver kan velge og vrake blant mange, forteller hun.

Døskeland understreker at folk ofte ikke kommer til dem før det har oppstått en konflikt med arbeidsgiver. Det kan dermed være flere ulovlige arbeidsforhold hvor de folk tar til takke med slavelønn.

– De føler 30-40 kroner i timen er bedre enn å samle flasker, og jeg har vært borti mange saker der folk har sluttet å få lønn og fått en usaklig oppsigelse, sier hun.

LES OGSÅ: Europa er avhengig av innvandrere

Tvinges til svart arbeid

Med få muligheter tvinges de arbeidssøkende inn i et svart marked der forholdene er svært usikre. Lønninger til 30 kroner timen, oppsigelse uten grunn og uskrevne kontrakter.

Men for flere av de søkende er dette arbeidsforhold som er helt normale i hjemlandet, og mange av dem ser liten vits i å anmelde forholdene. En jobb er bedre enn ingen jobb.

– Ideen om at Norge er et rikt land hvor man lett kan ta del i vårt gode velferdssystem er en myte. De arbeidssøkende kommer med få forventninger, og mange er klar over at de må jobbe­ svart. Ganske ofte kommer folk og forteller at de har jobbet svart, ikke fått kontrakt eller lønn. De som har få muligheter har ofte ikke råd til å kreve sin rett, sier Gran.

Unngår å fortelle

Både Kirkens Bymisjon og Robin Hood-huset rapporterer om at det er særlig i bygg- og anleggsbransjen, restaurant- og hotellnæringen, samt renholdsbransjen der de ser flest tilfeller av dette. Forsker Anne Mette Økegård i Fafo forteller at de ser tendenser til at flere EØS-borgere i Norge har blitt tvunget til å jobbe svart.

– Mange kan være redde for å si ifra av frykt for å bli sendt hjem eller at de ikke har tillit til det offentlige systemet, slik vi har i Norge. For mange kan det være en stor interesse av å ha en lavt betalt jobb her fordi alternativet hjemme er mye verre, sier Ødegård.