Redd for å forverre situasjonen til forfulgte kristne
Danske biskoper vil ikke være med i tenketank for forfulgte kristne. – Stort engasjement i Den norske kirke, sier Johannes Morken i Stefanusalliansen.
I et bispemøte i slutten av april besluttet biskopene i Danmark at de ikke ville sende en representant til en nyoppstartet tenketank for forfulgte kristne. I stedet bestemte de seg for å sende en representant fra Mellomkirkelig råd.
– Forfulgte kristne ønsker ikke å bli spendt for en vestlig vogn der det snakkes spesifikt om forfølgelse av kristne. De frykter at slike kommentarer gjør dem til brikker på den vestlige dagsorden, og at deres situasjon dermed blir forverret, uttalte talsmann for Bispemøtet, Marianne Gaarden til danske Kristeligt Dagblad.
LES MER: Angrepet var en hevn på terrorangrepet i New Zealand.
Uenige
Men langt fra alle er enige med de danske biskopene.
”Biskopene har ikke noe problem med å mene noe når det handler om klima, sult eller andre humanitære katastrofer. Men når det kommer til kristenforfølgelser, klapper de sammen som en østers. Det sier litt om deres prioriteringer. Jeg synes at biskopene i en kristen kirke burde være en klar og tydelig røst og fordømme forfølgelse av kristne trosfeller ute i verden, uttalte sokneprest Poul Joachim Stender til avisen.
Han sammenliknet biskopenes taushet med Barack Obama og Hillary Clintons reaksjon etter terrorangrepene på Sri Lanka. Mange undret seg over hvorfor politikerne omtalte ofrene som «easterworshippers» og ikke «kristne».
Før helgen ble det klart at biskopene likevel sender en representant til tenketanken.
LES MER: – De evangelikale og karismatiske på Sri Lanka presses fra flere hold.
Mye engasjement i Norge
Johannes Morken i Stefanusalliansen kjenner ikke til debatten om tenketanken som har gått i Danmark den siste uken.
– Men min opplevelse er at det er klart økende interesse for forfulgte kristne og trosfrihet blant norske biskoper og andre kirkeledere, sier han og viser til at samtlige norske biskoper nylig var på reise til Egypt for blant annet å besøke koptiske kristne og deres ledere og muslimske ledere.
Hans opplevelse er at kristne som opplever diskriminering og forfølgelse også ønsker at vestlige kirker skal engasjere seg på vegne av dem.
– Preses Helga Haugland Byfuglien og Berit Hagen Agøy var på besøk i Pakistan for et par år siden. Deres inntrykk var at kirkene der ønsket å bli sett av kirker og kirkelige ledere i Vesten.
LES MER: – Hat vi ikke så før påsketerroren.
Kirken unik rolle
Samtidig er det en fare at kristne minoriteter blir brukt i vestlig stormaktspolitikk, mener han.
– Men det betyr ikke at ikke kristne kirker kan engasjere seg i andre kristnes livssituasjon. Kirkene har en annen rolle enn de vestlige stormaktene.
– Hvorfor tror du Barack Obama og Hillary Clinton kalte ofrene for terrorangrepet på Sri Lanka for «easterworshippers» og ikke for «kristne»?
– Jeg har spekulert i det, og ikke funnet noe godt svar. Men Obama og Clinton representerer en stormakt, i motsetning til kirkens representanter. Det kan kanskje spille inn. I Stefanusalliansen møter vi troende i Asia og andre steder som ikke kaller seg kristne, men Jesus-etterfølgere, fordi ordet kristen så lett kobles til noe vestlig – politisk eller kulturelt.
Misje Bergem er bokanmelder i Vårt Land. Hun er tidligere journalist i avisa og jobber for tida med en doktorgrad om fransk samfunnsliv.
