Reagerer på Oslo-byrådets fattigdomsløfte
BARNEFATTIGDOM: Det nye, borgerlige byrådet skal lage en egen handlingsplan mot familiefattigdom i Oslo. De som arbeider med familiene i det daglige håper de vil bevare det som allerede fungerer.
Tirsdag ble samarbeidsavtalen for det nye, borgerlige byrådet som skal styre Oslo de neste årene lagt frem. Høyre og Venstre skal styre, med støtte fra Frp og KrF.
Som punkt 6 i en 36 punkter lang samarbeidsavtale, lover det nye, borgerlige byrådet at de skal legge frem en «egen handlingsplan mot barnefattigdom». Hva en slik handlingsplan skal inneholde konkret er foreløpig ikke kjent.
Vårt Land har vært i kontakt med noen av organisasjonene som arbeider aktivt med familiefattigdom i Oslo, for å høre hva de tenker om byrådets løfte. Noen av dem reagerer på ordbruken til byrådet.
– Kirkens Bymisjon har fått tydelig tilbakemelding fra barn som vokser opp i familier med dårlig råd at de ikke liker begrepet barnefattigdom. «Fattigdom i familier» eller «familiefattigdom» er bedre ord, skriver Nora Blaasvær, regionleder i Kirkens Bymisjon, i en epost til Vårt Land.
– Mer interessert i handlingen enn i en handlingsplan
Blaasvær mener handlingsplanen må ta med seg gode tiltak som allerede er vedtatt, som forskriften om tildeling av kommunale boliger som ble behandlet av det gamle byrådet i juni i år. I denne legges det opp til at barnefamilier gis lengre leiekontrakter og dermed får bedre forutsigbarhet.
– Vi må bruke kunnskapen som allerede er der. Vi er mer interessert i handlingen enn i en handlingsplan, sier Blaasvær, som etterlyser tverrpolitisk enighet på feltet.
Blaasvær mener det trengs konkrete tiltak som øker inntektene til barnefamiliene for å sikre forutsigbarhet fra måned til måned. Hun mener også at satsningene på unge i jobb må videreføres og styrkes, og at byrådet bør prioritere områder der nærmiljøene preges av fattigdom i størst grad.
– Byrådet i Oslo kan ikke nødvendigvis løse disse utfordringene alene. Skal fattige familier virkelig få et løft, må det gjøres store grep både i statlige støtteordninger, som barnetrygd, og i kommunale tiltak., sier Blaasvær.
Bør kartlegge barns behov
– Penger til mat og fritidsaktiviteter er en stor utfordring. Kommunen må sikre at lokale NAV-kontorer kartlegger barnas behov når foreldre søker om sosialhjelp, sier Aina Holm, leder i enhet barn og familie i Oslo Røde Kors.
Hun sier at Oslo Røde Kors har lenge vært bekymret for de økende sosiale ulikhetene i Oslos befolkning, og mener kommunen må opprette flere målrettede tiltak for å hindre at sosial ulikhet går i arv.
– For ungdommer som vokser opp i familier med lavinntekt ser vi at lønnet arbeidstrening gjennom hele året og koordinerte ferietilbud når det er skoleferie, er viktige forebyggende tiltak, sier Holm.
Hun mener byen trenger flere fritids- og nærmiljøtilbud som kan kompensere for utfordringene mennesker som lever i lavinntektsfamilier opplever.
– Vi trenger flere tilbud hvor voksne kan få sosial støtte og veiledning, hvor barn og unge kan delta i inkluderende aktiviteter og familier kan få styrket relasjon til andre familier. Derfor har vi blant annet siste årene opprettet to familiesentre i Oslo og jobber med å etablere flere, sier Holm.
Varsko mot arbeid for sosialhjelp
– Handlingsplanen er ikke lagt fram for bystyret ennå så Fattighuset vet ikke hva den innebærer. Vi oppfordrer byrådspartiene til og høre med brukerorganisasjoner før de fremmer en slik plan, sier Lasse Storvik, leder i Fattighuset til Vårt Land.
Han mener en høyning av livsoppholdssatsene til nivåene som blir anbefalt av forbruksforskningsinstituttet SIFO vil gå langt for å sikre barn i fattige familier.
Storvik i Fattighuset reagerer sterkt på et annet punkt i samarbeidsavtalen. I punkt 21 av 26, skriver byrådet at de vil «påse at sosialtjenesteloven § 20 og 20 a benyttes aktivt i kommunen for å sørge for at flest mulig av de som er avhengige av sosialhjelp skal få et meningsfullt tilbud om aktivitet som bidrar til sosial mobilitet og flytter flere ut av varig fattigdom». Storvik leser dette som et ønske om økt bruk av arbeid for sosialhjelp.
– Arbeid for sosialhjelp er det styggeste form for sosial dumping som praktiseres av norske myndigheter og må unngås. Dette er noe Høyre har prøvd før i Oslo kommune og er ikke et effektivt tiltak, sier Storvik.
Han mener at tiltaket låser folk fast i slike arbeid for sosialhjelp-stillinger og dermed også fattigdom, i stedet for at de søker ordinære stillinger med lønnet arbeid. Han ber bystyret heller finne lønnsmidler til vanlige jobber i regi av kommunen, slik at folk blir selvhjulpne.
