Prestene frustrerte over timetelling

Fast, ukentlig timetall og føring av timelister er den nye delen av hverdagen til prestene i Den norske kirke. Arbeidstidsavtalen som ble inngått i oktober i fjor, skaper stor frustrasjon.

Det er prestene selv som har forhandlet fram denne avtalen gjennom sine fagforeninger, men Vårt Land vet at reformen skaper kraftige reaksjoner blant mange av dem den gjelder.

LES MER: Frykter nedbemanning blant prestene

Meldte seg ut i protest

En av dem er prest i Bragernes kirke i Drammen, Per Erik Brodal. Han meldte seg nylig ut av Presteforeningen i protest mot arbeidstidsavtalen.

– Det var dråpen som fikk begeret til å renne over. Friheten og ansvaret som lå i den gamle avtalen var god, og den var godt egnet for arbeidet i prestetjenesten.

Selv om arbeidstiden er redusert sammenlignet med tidligere, opplever presten at arbeidsmengden og mangelen på ressurser er den samme.

– Det varierer fra sted til sted, men mitt inntrykk er at mange med tilsvarende stilling som meg, må føre opp et kunstig lavt timeantall for å unngå beskjed om å jobbe mindre, sier Brodal.

Han får støtte fra kollega og kantor i Bragernes kirke, Jørn Fevang.

– På bakgrunn av egne erfaringer forstår jeg godt at prestene er frustrerte.

LES MER: Prester boplikt: «Ingen andre ville funnet seg i samme behandling»

Selv om Fevang er ansatt i Drammen kirkelige fellesråd, og Brodal er ansatt i Tunsberg bispedømme, har de nå til felles at de må fylle ut timelister over eget arbeid. Fevang har fylt ut slike skjema i flere år og kan ikke forstå hvorfor prestene vil gjøre det samme.

– Jeg har selv uttrykt frustrasjon blant mine kolleger når det gjelder timelister. Kirken får ikke utrettet de store tingene hvis man skal telle 35,5 timer hver uke. Kirkelig arbeid går i bølger, med topper og bunner som er større enn i arbeidslivet ellers.

Fevangs erfaring er også at mange kolleger har et noe apatisk forhold til å fylle inn timelistene.

– Skjemaene blir sjelden helt riktig utfylt. Hva med de som ringer på fridagen og skal avtale en sang, er jeg på jobb da? Det er hundrevis slike nyanser i løpet av noen uker.

LES OGSÅ: «Gammeldags kvinnesyn hindrer at mor dømmes for barnevold», skriver Berit Aalborg

Opprørte prester

Eigil Morvik, prost i Søndre Aker i Oslo, har personalansvar for 22 prester. Noen av dem synes timelister er fint, mens flertallet helst ville ha sluppet, forteller han.

– Men beskjeden fra meg at dette forholder oss vi til, og det tar prestene til etterretning. Jeg tillot mye frustrasjon i første runde, men nå er jeg opptatt av at vi ikke kan fortsette å være frustrerte.

Mange var opprørte da det før jul ble kjent at prestene skulle telle timer.

– Vi fryktet et rigid system og mindre egenkontroll. Mange var også opprørte fordi avtalen kom brått på. Nå er de fleste roligere, selv om mange fortsatt er urolige og usikre på hva dette vil bety for dem og prestetjenesten.

– Hva skyldes det?

– I første omgang har jeg ikke skåret ned på hva prestene får lov til å gjøre. I mitt prosti handler det først og fremst om at folk skal bli mer bevisst på hva de bruker arbeidstiden sin til. For noen betyr det at de må jobbe mindre.

LES MER: Presteforeningen står på krava med god samvittighet

Vil ikke bli bryllupskonsulent

Prest Per Erik Brodal i Drammen er ikke i tvil om at Presteforeningen hadde gode intensjoner bak avtalen, blant annet målet om å vise staten at det er for få prester.

– Men innføringen av arbeidstidsavtalen virker litt forhastet og som feil medisin, sier han.

Presten opplever at den nye ordningen ikke er egnet, blant annet fordi mange av prestens oppgaver skjer på kveldstid og i helger. Brodal mener det også er vanskelig å skille mellom nødvendig arbeid og såkalt frivillig menighetsarbeid. Han frykter presten vil ende opp som en slags kirkekonsulent som utfører dåp, gravferd, konfirmanter og bryllup.

– Da vil det øvrige menighetsarbeidet, som også er viktig, svekkes betydelig. Mange prester går inn i tjenesten med en type idealisme, og jeg er spent på hvordan den ivaretas med den nye ordningen, sier Brodal.

Arbeidsvern

Leder i Presteforeningen, Martin Enstad, er ikke enig i at innføringen av arbeidsavtalen var forhastet. Ifølge ham var hovedintensjonen å skape et vern for presten, med et tydelig skille mellom arbeid og fritid.

– Vern var en hovedsak på vår generalforsamling, og ut fra debatten der var det rimelig å fortsette på det løpet som var lagt, sier Enstad og legger til:

– Det var dessuten viktig å synliggjøre ressursmangelen før vi slutter å være arbeidstakere i staten.

LES MER: Prestene blir mer som folk flest

Skille stat og kirke

– Hvordan kan en timeliste gjøre arbeidssituasjonen enklere for den enkelte prest?

– Med statlig finansiering av presteskapet vil vi til enhver tid få så mye prestetjeneste som staten er villig til å betale for. Avstanden mellom kirkens ambisjoner og de offentlige bevilgningene kan ikke være den enkeltes prests ansvar.

Enstads erfaring etter å ha vært rundt i flere bispedømmer, er dessuten at de fleste er fornøyde med timelistene og den nye arbeidsplanen.

LES MER: Sånn går det når presten stikker hull på alle kondomene

– Må ta dem på alvor

– Mindre enn ti prester har meldt seg ut av Presteforeningen med begrunnelse i denne avtalen. Det er ikke mange etter en såpass omfattende endring, sier Enstad.

Trond Løberg, som er leder for stiftsstyret for Presteforeningen i Oslo bispedømme, forstår prestene som er bekymret for konsekvensene av den nye avtalen. Han tror imidlertid ikke at den vil endre hans egen prestetjeneste, men heller gi ham noen gode rammer.

– Hva med dem som ser seg nødt til å fylle ut skjemaet på en måte som ikke samsvarer med faktisk arbeidstid?

– I vårt prosti har vi fått svært tydelig beskjed om å føre inn reell arbeidstid. Da får vi heller se hvordan det faller ut og deretter foreta justeringer på bakgrunn av de erfaringer vi gjør, sier Løberg.

LES MER: Sunniva Gylver frykter for presters troverdighet