Presidenten får æren for at Ukraina-krigen har blitt stor i sosiale medier
SOSIAL MEDIER: En russisk rakett treffer en bolig i Øst-Ukraina. I sosiale medier spres raskt videor og skader. Ukraina-krigen har blitt TikTok-krigen.
Tirsdag denne uken treffer en rakett en bolig i byen Pokrovsk i Øst-Ukraina. Minst syv mennesker blir drept og 70 såret. Like etter sirkulerer videoer av angrepet og skadene på mobilapplikasjonen TikTok.
Spredning på sosiale medier er ikke noe nytt. Da krigen brøt ut i 2022 ble TikTok, takket være enormt mange brukere og lite filtrering på innhold, på kort tid den fremste kilden til desinformasjon under krigen i Ukraina.
Ett og et halvt å senere er krigen fortsatt svært synlig på sosiale medier.
Den første TikTok-krigen
Sosiale medier har vært mye brukt under andre kriger og konflikter, som for eksempel den arabiske våren og krigen i Syria, ifølge professor Kristin Skare Orgeret. Bruken har imidlertid blitt skrudd opp et hakk under Ukraina-krigen.
Orgeret er tilknyttet Institutt for journalistikk og mediefag ved OsloMet. Hun leder blant annet forskningsgruppa MEKK – Medier i Krig og Konflikt.
– Noen kaller dette den første TikTok-krigen, sier hun til Vårt Land.
Noen kaller dette den første TikTok-krigen
Kristin Skare Orgeret, professor
En av forklaringene til at videoklipp fra krigen spres så mye på sosiale medier kan være at det har blitt enklere å publisere innhold i sanntid.
– Det finnes videoer der soldater eller andre selv filmer fra krigsområder og legger til musikk. Det passer formatet på sosiale medier, samtidig som innholdet er veldig alvorlig. I tillegg brukes også humor iblant. Dette kan være en slags overlevelsesmekanisme, sier Orgeret.
Zelenskyj mye av årsaken
Videre peker Orgeret på at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj selv har brukt sosiale medier bevisst under hele krigen.
– Det er vanskelig å se for seg at Zelenskyj hadde fått med seg folket dersom han ikke hadde vært en så god kommunikator. Hans rolle ville nok være mye svakere, og krigen ville vært en helt annen, dersom han ikke hadde vært uhyregod på kommunikasjon, sier hun.
Når bilder og videoer blir delt og sett av mange brukere på sosiale medier, blir brukerne oftere minnet på krigen, selv om mediedekningen ellers går i faser. I tillegg kommer innholdet fra krigen i et format brukerne, og særlig unge mennesker, er vant til.
– Og så kan et velkjent format gjøre at vi lettere identifisere oss med dem som lever i krig, sier Orgeret.
I videoen under snakker president Zelenskyj til folket gjennom en video på det sosiale mediet Instagram. Her har han 17 millioner følgere.
Spredning av desinformasjon
Spredning av krigsinnhold på sosiale medier kan også ha noen negative konsekvenser forteller Orgeret. Hun sier at feilinformasjon kan spres sosiale medier, og kan brukes for å påvirke andre i feil retning.
– Med en gang noe har gått viralt, er det vanskelig å ta det tilbake. Det som kjennetegner den gode kvalitetsjournalistikken er faktasjekking og kildebruk. Det kan jo av og til gå tapt ved «borgerjournalististikk», avslutter hun.
