Paulus' første koronabrev fra Svenska kyrkan
Svensk sokneprest ser for seg hvordan Paulus ville omtalt korona-krisen i sine brev.
– Hva hadde apostelen Paulus skrevet til oss i dag om han hadde levd? Kanskje han hadde sendt oss 1. koronabrevet? skriver Svenska Kyrkan på sine hjemmesider.
De har publisert sokneprest i Svenska kyrkan Sussie Kårlins 1. koronabrev, en humoristisk nytolkning av Paulus' brev, med trøst og formaninger.
Bes om å stå samlet
I brevet bes kristne om å stå samlet «i bønn og i de retningslinjer som gis av folkehelsemyndighetene».
Kårlin skriver at ingen trenger å være redde:
«For jeg er viss på at hverken liv eller død, hverken virus eller børskrakk, hverken isolering eller frihet, hverken propaganda eller pastamangel eller noe annet kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre».
Soknepresten skriver også at hun ber for alle som lider under koronakrisen:
«Til de som hoster og har rennende neser og verk og feber. Det jeg sier dere er et mysterium, men vår religions håp. For lik som Kristus oppsto fra de døde skal vi også få oppstå med ham. Det håpet svikter oss ikke».
Formaninger
I kjent Paulus-stil kommer sokneprest Kårlin også med en rekke formaninger:
«Strev etter kjærligheten. Kjærligheten er tålmodig og god. Den søker ikke sitt eget, og er ikke oppfarende. Tenk på dette før dere hamstrer toalettpapir og Paracet. Det er bedre å gi enn å få, og Gud elsker en glad giver. For vi er ikke lengre 70 pluss eller student, isolert eller immun eller virusbærer. Alle er vi ett i Kristus. Alle tilhører vi én og samme kropp.»
Til slutt ber Kårlin om at ingen må hilse hverandre med hellige kyss.
«Men det kommer en tid da disse skikker igjen kan tas i bruk, og vi kan omfavne hverandre med jublende glede», skriver hun.
LES HELE KORONABREVET PÅ SVENSK HER.
Les flere saker om kirkens håndtering av koronaepidemien:
• Prest reagerer på strippet gravferdsliturgi i koronakrisen
• Åpner kirkerommet for andre livssyn i krisetider
• Preses fraråder å koronautsette gravferd
Misje Bergem er bokanmelder i Vårt Land. Hun er tidligere journalist i avisa og jobber for tida med en doktorgrad om fransk samfunnsliv.
