Papirløse får opphold i Norge livet ut
AMNESTI: Une har gitt sju eldre, ureturnerbare utlendinger permanent oppholdstillatelse i Norge. Andre som får asylamnesti, får fremdeles opphold for ett år om gangen.
– Vi har per 17. februar behandlet 114 saker og omgjort 53 saker, forteller avdelingsleder Torgeir Tofte Jørgensen i Utlendingsnemnda (Une) til Vårt Land.
Sju har fått permanent oppholdstillatelse i Norge. Totalt skal Une behandle rundt 140 saker.
De første som fikk innvilget oppholdstillatelse fikk kun midlertidig, for de mangler godkjente identitetspapirer, noe som i de aller fleste tilfellene betyr et pass.
En av de er Lula Tekle, den papirløse kvinnen biskop emeritus Gunnar Stålsett ville gå i fengsel for. Hun har fått oppholdstillatelse med begrensninger. Neste år må hun søke om fornyet oppholdstillatelse, fortalte Vårt Land i november.
Begrunnelsen er «tvil om klagerens identitet». Skal hun få permanent opphold, må hun fremvise pass fra hjemlandet. Det mener Une er Etiopia. Selv hevder Tekle det er Eritrea.
Spesiallaget ordning
Nå innvilger Une permanente opphold:
– Av de 53 sakene har sju fått en permanent tillatelse og 46 fått en begrenset tillatelse. De begrensede tillatelsene har i all hovedsak bakgrunn i tvil om identitet, sier Tofte Jørgensen.
Etter sterkt engasjement fra KrF fikk Solberg-regjeringen på plass en engangsløsningen for såkalte ureturnerbare. Ordningen ble rullet ut i fjor sommer, og fristen for å melde seg ble satt til 1. desember.
Engangsløsningen er spesiallaget for eldre asylsøkere med endelig avslag i utlendingsforvaltningen og som har lang oppholdstid i Norge – og som ikke kan tvangsreturneres til hjemlandet.
Kritikk fra Bispemøtet
Da de første Une-avgjørelsene ble kjent i desember, og det kom fram at de eldre ureturnerbare bare fikk midlertidig opphold, reagerte biskopene i Den norske kirke kraftig.
I et brev til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp), som har ansvaret for asyl- og flyktningpolitikken, skrev de at det er «en lite bærekraftig løsning å gi lengeværende en midlertidig oppholdstillatelse for ett år av gangen», med krav om å framskaffe dokumentasjon av identitet fra hjemlandene.
Mehl avviste biskopbønn
Biskopene ba justisminister Mehl om å se på engangsløsningen en gang til, og gjøre den bedre.
Men Sp-statsråden står fast. Hun understreker at ureturnerbare som omfattes av amnestiet først kan få permanent opphold når de kan dokumentere identiteten.
Mehl skrev i svarbrevet til biskopene at norske myndigheter må kjenne identiteten til de som får opphold i landet. Og så lenge de som nå innvilges opphold etter engangsløsningen ikke kan framlegge godkjent ID, så må de belage seg på å søke om opphold hvert år fram til slik ID foreligger, fortalte Vårt Land i januar.
Flest fra tre land
Avdelingsleder Torgeir Tofte Jørgensen i Une opplyser at flesteparten av de rundt 140 sakene gjelder personer som kommer fra Eritrea, Etiopia og Iran.
– Vi har også fått inn noen saker fra Irak og Somalia i tillegg til enkeltsaker fra andre land.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
