Opposisjonen ber om klimalov

Regjeringen er i full gang med forhandlinger om et nytt klimaforlik med opposisjonspartiene Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet har, som ved klimaforliket i 2008, ikke blitt bedt om å være med.

Forhandlingene er hemmelige, men NRK har likevel fått tilgang på opposisjonens klimakrav. Der ber de blant annet regjeringen utrede en egen klimalov.

– I Norge har vi vært gode på målsetninger, men dårlige på resultater. Det er ikke holdbart. En lov forplikter juridisk til å oppnå målene, og derfor ønsker vi en slik lov, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Venstre-leder Trine Skei Grande har tidligere også tatt til orde for juridisk bindende utslippskutt. I klimameldingen står det uforpliktende at regjeringen vil «vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov». Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) ønsker ikke å kommentere saken før forhandlingene er ferdige.

Flere lovfester klima. Flere land ligger årevis foran Norge når det gjelder å lovfeste klimamålene:

• Storbritannia har hatt en klimalov siden 2008, som forplikter landet til å kutte klimagassutslippene med 80 prosent av 1990-nivå innen 2050, og 34 prosent innen 2020. Loven har blant annet ført til at landets luftfartspolitikk må gjennomgås på nytt.

• Mexico vedtok i april at landet skal innføre en lov som innebærer å kutte 50 prosent av klimagassutslippene innen 2050.

• Verdens største utslippsland, Kina, forbereder en klimalov på bestilling fra den nasjonale utviklings- og reformkomiteen.

• Finland er også i gang med å utarbeide en lov som skal regulere klimautslippene som ikke omfattes av den europeiske kvotehandelen.

• Danskene skal kutte nasjonale klimautslipp med 40 prosent innen 2020 ved hjelp av en lov etter britisk modell.

Årlige målsetninger. Målsetningen i den norske klimameldingen er å kutte 30 prosent av klimagassutslippene på 1990-nivå innen 2020, og karbonnøytralitet i 2050. Mange mener ambisjonene er urealistiske, sett i forhold til de foreslåtte virkemidlene.

Hareide tror den britiske modellen av en klimalov kan fungere godt for å få fortgang på utslippskuttene i Norge.

– De har årlige målsetninger for hva utslippene skal være, og gjør kuttene forpliktende for sektor etter sektor, sier han.

– Vil skape troverdighet. WWF og Framtiden i våre hender (Fivh) har lenge ønsket en klimalov. De gleder seg over at opposisjonen krever utredning.

– Det er kjempeflott, og veldig viktig. En klimalov vil gi klimapolitikken troverdighet, og forhindre at politikerne skyver problemene foran seg. Nå er det viktig at det kommer i gang en konkret prosess, sier fagsjef i WWF, Arild Skedsmo.

– Kravet er svært oppløftende. Norge har hatt klimamål som ikke har blitt fulgt siden 1990-tallet, og regjeringens defensive holdning må utfordres. Å se an resultatene av dagens lovgivning og virkemidler, trengs ikke. Vi vet at de er svake, sier Fivh-leder Arild Hermstad.

Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet ser derimot ikke poenget med en klimalov.

– Vi har allerede forurensningsloven, som i større grad enn nå bør brukes til å forby CO2-utslipp, sier Haltbrekken.

Stortingets energi- og miljøkomité skal avgi innstilling til klimameldingen 9. juni, og behandlingen i Stortinget skjer trolig to dager senere.