Norges yngste pilegrimer på vei til Nidaros

– I dag skal vi gå Kleivens svimlende portal. Den har vi sunget om siden andre klasse. Nå skal vi endelig gå den!

Lærer Helga Brekke står i en ring sammen med elevene sine i 6. klasse ved steinerskolen Jar skole i Bærum. I dag er elevene pilegrimer på andre dag. De er i Lommedalen i Bærum kommune. Regnjakker, turstøvler og sekker er på. 20 kilometer venter, fra Øvre Johnsrud til Sundvollen. Første dag gikk de fra Grav gård til Lommedalen.

– Nå er vi ferdig med buss og trafikk og alt sånt. Nå er det bare oss og å gå, sier Brekke, og leder an flokken med 21 elever og fem foreldre.

Først ut

De skal gå leden fra Bærum til Nidaros i fire ­etapper, fordelt utover 6. og 7. klasse. ­Mellom noen distanser får de hjelp av buss og tog. Elevene er trolig den første skoleklassen i Norge som går så langt langs ­pilegrimsleden. Det hele ­avsluttes i Nidarosdomen våren 2019, med fremføring av Draumkvedet.

– Egentlig hater jeg å gå tur, men dette er gøy! sier Martinus Engmann Bjørnsen.

Han og kompisene Jonathan Ziller-Off og Haakon Ø. Stensland forteller i munnen på hverandre hva de opplevde dagen før, på sin første dag som pilegrimer.

– Vi var ved skriverberget, der kunne vi risse navnet vårt inn. Det eldste navnet var fra 1785, eller var det 1786! sier Jonathan.

Guttene gleder seg til å se naturen, være flere dager borte fra foreldrene, spise godteri og overnatte med resten av klassen. Den første natta sov de hjemme, hver for seg. Nå venter tre netter langs leden.

– Hva er egentlig en pilegrim?

– Det er vel en som går og ­tenker det, sier Martinus.

– En som går for å miste smerter kanskje? mener Jonathan.

LES OGSÅ: – Pilegrimsreiser ligner mer og mer på alminnelig turistvirksomhet, mener prest.

Religiøst aspekt

Klassen skal besøke alle kirkene langs ­leden. På første etappe besøker de ­Bønsnes kirke, på stedet der Olav den Hellige ble født, og de avslutter i Nidarosdomen, der han ble gravlagt. Brekke tror mange lærere aldri ville ha funnet på å ta elevene med på en tur som denne.

– Hvis elevene ikke lærer om denne kulturen og ­tradisjonen, vet de ikke hva det er, sier ­Brekke, som mener hele livet har et religiøst aspekt.

– Det er viktig å ta del i det. Barna er også på en indre reise i denne alderen, de kommer i ­puberteten og mange ting skjer.

Læreren forteller om mange fine samtaler mens de går, om ­livet, døden og andre store spørsmål.

– Flere av elevene er redde for å dø. «Vi lever så kort, men er døde så lenge», sa en elev. Da kan vi snakke lenge om det, sier hun.

Idé fra elev

Det er 20 år ­siden pilegrimsledene til Nidaros ­åpnet igjen, og de siste årene har ­flere og flere nordmenn gått pilegrim. I fjor fikk over 1.000 personer Olavs­brevet for å ha gått minst 100 kilometer langs ­pilegrimsledene.

Brekke har selv gått pilegrim mange ganger, ofte alene. Hun har forberedt dem på ­denne ­turen i flere år. Det var elev ­Julie Theien Risnes satte henne på ideen for mange år siden.

– Jeg viste dem et pilegrimsskilt der man kan gå mot Bergen og mot Nidaros. Da så hun så på meg med store, forventningsfulle øyne og sa «det gjør vi»! sier Brekke.

– Jeg kan ikke huske det, men jeg sa sikket det. Det var veldig bra at jeg sa det! sier Julie, som er en av de fremste i troppen.

LES OGSÅ: – Pilegrimsvegen var noko vår tid trong, meiner ­tidlegare pilegrimsprest.

Annen læring

Brått stopper lærer Brekke og peker mot veikanten.

– Tenk på alt det vi ikke kan se når regnet ikke har laget dugg! sier hun. Elevene stopper i en klynge og ser på massevis av spindelvev som henger på ­lyngen, tynget av små regndråper.

– Se, så vakre!

I år har elevene faget botanikk, og på turene vil de lære masse om planter. Men også om en hel ­masse andre ting, blant ­annet ­lokalhistorie, norgeshistorie, geografi, norrøn mytologi og kirkehistorie.

– For å vite hvordan et hegge­tre lukter, må du stå under det og lukte. For å vite hvor langt 20 ­kilometer er må du gå den veien, ikke se det som noen centimeter på et kart. Det sier nesten ingenting, sier hun.

– Ut av komfortsonen

Foreldrene bytter på å være med som assistenter og turledere, selv om noen først ble overrasket da det ble alvor av planene om å gå ­pilegrim.

– Det er utrolig kult at klasse­rommet blir tatt med ut i det åpne rom. De blir tatt litt ut av komfortsonen, det er veldig bra, sier Jack Stensland. Han er far til Haakon og er med på hele ­første etappe.

– Jeg tror ikke alle skjønner kompleksiteten ved det de opplever akkurat nå, men senere vil det nok synke inn. Dette er noe de kommer til å huske, sier Stensland.

LES OGSÅ: Undringen viktigere enn målet

Langt igjen

– Skal vi gå i seks timer? Noen av elevene ser spørrende på lærer Helga Brekke.

– Ja, rundt det, svarer hun.

– Oi...!

– Jeg har vondt i foten, sier en av elevene.

– Jeg er skikkelig varm! sier en annen.

Like etter svinger følget inn ved et gult hus langs grusveien.

– Her tar vi pause! Ta av sekkene og finn fram drikkeflasker, sier lærer Brekke.

Vannflasker, energibarer og nøtter dukker opp av sekkene. Bare en halvtimes gange er tilbakelagt, men etter en kort rast er gjengen like motiverte.

– Jeg gleder meg til å komme fram! Både i dag og tilslutt når vi kommer til Nidaros, sier Martinus.