Nervedag for privatskoler og bibelskoler. I dag kommer Brennas innstramminger
PRIVATSKOLER: Kunnskapsminister Tonje Brenna avslører i dag hvor mye regjeringen har lyttet til varsko fra private livssynsskoler og bibelskoler. Forslaget til strammere privatskolelov passerer statsråd og blir til våroppgjør i Stortinget.
Vårt Land erfarer at lovproposisjonen er blant de mange sakene som går i statsråd i formiddag. Dagens statsråd er i utgangspunktet en siste frist for å fremme større saker som skal behandles av Stortinget før sommeren.
Både de private livssynsskolene og landets bibelskoler får da svar: Har regjeringen lyttet på dem i høringen og justert et lovforslaget i mykere retning?
Like før jul presenterte Brenna utkastet til en strammere privatskolelov:
- Hun ville gi kommunene større makt over ja eller nei til en ny privatskole.
- Grunnlaget for statsstøtten til bibelskoler skulle ut av loven og heller sikres av en forskrift.
- En beskjed i forslaget vakte bekymring: Regjeringen varslet utredning av om lokalpolitikerne også skulle få mer makt over størrelsen på privatskoler som alt er i drift.
Ville legge «vesentlig vekt» på lokale politikeres dom
Da endringene skulle på høring, forsikret Brenna overfor Vårt Land at «skoler fundert på livssynsgrunnlag skal vi fortsatt ha».
– Men staten skal lytte mer til hva man mener lokalt, og hva kommuner og fylker mener eventuell etablering av nye skoler betyr for deres totale skoletilbud, forklarte hun.
Før det endelige lovforslaget kommer i statsråd, gikk utkastet ut på å legge «vesentlig vekt» på uttalelsen fra vertskommune eller vertsfylke når en ny privat skolesøknad foreligger. Om den aktuelle kommunen var negativ til en ny privatskole, skulle det få «særlig betydning».
Kristne Friskoler er redd for at det oppstår nei-områder
Organisasjonen for nær 150 livssynsbaserte skoler – Kristne Friskolers Forbund (KFF) – reagerte sterkt da forslaget kom i desember i fjor. Blant annet frykter KFF at holdningen til privatskoler generelt blir mer negativ når kommuner med samme politiske farge som regjeringen, får et sterkere ord med i laget.
– Mer enn halve Norge kan antakeligvis bli et «nei-område» for friskoler, sa KFFs seniorrådgiver og tidligere mangeårig generalsekretær, Jan Erik Sundby til Vårt Land.
Bibelskolene skulle ikke få samme lovgrunnlag som før
Private kristne grunnskoler, videregående skoler og ikke minst landets bibelskoler har i høringen gått ut mot innstrammingene.
For etter å ha fått redusert støtten i Støre-regjeringens statsbudsjett, opplevde 28 bibelskoler en ny kalddusj gjennom høringsforslaget fra Brenna: Skoleslaget – gruppert under betegnelsen 6A-skoler – skulle miste plassen det har i dagens privatskolelov. I stedet skulle støttegrunnlaget få plass i en forskrift.
Da kan støttenivået reguleres – utenfor stortingsbehandling.
Enkeltpersoner tok til tastene – skrev inn til Brennas høring
Vårt Land gikk i februar igjennom høringssvarene til utkastet som i statsråd nå blir til lovforslag. Fra bibelskolene, de livssynsbaserte grunnskolene og foreldre og elever fortoner svarbunken seg som en massiv grasrotprotest.
- Hele 315 enkeltpersoner har sendt inn høringssvar – mange av dem med å by på egne, gode erfaringer fra en privat livssynsbasert skole.
- 248 personer sendte inn svar til Brenna anonymt. Vårt Lands sjekk av et stort utvalg av disse viser at de ikke var kjedebrev. Derimot var de egenskrevne med erfaringer fra skoleslaget.
Et lite varsko fra Human-Etisk Forbund
Også Human-Etisk Forbund hadde betenkeligheter med den delen av lovutkastet som handlet om ny etablering av private skoler:
– Det må ikke bli slik at fordi alle kommuner hver for seg sier nei til nye privatskoler, så blir det ikke opprettet noen privatskoler i det hele tatt. Det ville være en innskrenking av religionsfriheten. Den endelige avgjørelsen må derfor ligge hos Utdanningsdirektoratet, som kan ta et helhetlig ansvar for privatskolepolitikken under ett, het det.
Ap/Sp-regjeringen trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få lovendringene igjennom. Den hyppigste støttepartneren – SV – har programfestet en enda strengere privatskolepolitikk enn regjeringspartiene selv har.
