Nå venter dommen i Pells sak

Torsdag var det påtalemyndighetens tur til å argumentere for at dommen bør bli stående mot kardinal George Pell. Han ble i desember ble kjent skyldig i seksuelle overgrep mot to korgutter. Saken har fått mye oppmerksomhet både i Australia og Den katolske kirke, siden Pell var fremste leder for kirken i Australia og tett på pave Frans som leder for finansdepartementet i Vatikanet og pavens kardinalråd fram til sommeren 2017 da anklagene ble kjent.

Aktor Christopher Boyce la i rettshøringen torsdag vekt på at 35-åringen som har anklaget Pell for å ha forgrepet seg på ham og en kamerat da de var 13 år, har en svært troverdig beretning, og at mannen kan beskrive sakristiet der et av overgrepene skal ha skjedd, et sted han som korgutt ikke hadde tilgang til. Det forteller australske ABC News.

Pell har sagt at 35-åringens påstander er «fri fantasi» og «fullstendig feil». Jusprofessor i Melbourne Jeremy Gans har tidligere uttalt til The Guardian at det ikke er usannsynlig at Pell blir frikjent av appelldomstolen i delstaten Victoria, siden anken bygger på at Pell mener bevisene ikke er sterke nok.

LES MER: Pells ankesak kan bli langvarig

Uten rimelig tvil

Ragnhild Helene Hennum er professor ved Universitetet i Oslo og skrev doktorgrad om bevis i saker om seksuelle overgrep mot barn. Hun understreker at rettens oppgave er å vurdere om det ut fra bevisene er bevist «ut over enhver rimelig og fornuftig tvil» at tiltalte er skyldig. I de fleste tilfellene foreligger det ikke DNA-materiale som bevis.

– Man må ta stilling til forklaringer og andre bevis. Det kan være andre medisinske bevis, som merker barnet har fått på kroppen. Blir anklagen tidfestet, vil man se på beviser for at vedkommende var i landet på det tidspunktet. Endret fornærmede plutselig oppførsel og ble introvert? Har noen sett gjerningspersonen ha en særlig interesse for barnet? Er det flere som har kommet med lignende anklager? Dette kan være med på å dokumentere noe og styrke en forklaring, sier Hennum.

Selv om det kan være få bevis i overgrepssaker, særlig der saken ligger langt tilbake i tid, kan retten lande på en fellende dom.

– Folk blir dømt for disse lovbruddene også, sier Hennum.

LES MER: Redd Barna mener publisitet forebygger overgrep

Viser utfordringene

Malcolm Langford er jusprofessor ved Universitetet i Oslo og selv fra Australia.

– Pells sak reiser viktige spørsmål om hvor mange beviser man trenger for å kjenne noen skyldig. Metoo-kampanjen har også vist hvor vanskelig det er å bevise seksuelle overgrep, uansett land, sier Langford.

Han mener at det er en mulighet for at «lagmannsretten» i delstaten Victoria setter til side dommen mot Pell slik at han går fri. Da blir spørsmålet om påtalemyndigheten anker saken til Australias høyesterett. Langford mener det kommer an på hvilken begrunnelse retten gir for en eventuell frifinnelse. Kanskje vil politisk press også ha en betydning. I Australia har seksuelle overgrep stått høyt på dagsorden i flere år etter at regjeringen oppnevnte en kommisjon som i fem år undersøkte seksuelle overgrep i ulike samfunnsinstitusjoner.

Ifølge Langford er kravet om å finne saken bevist «utover enhver rimelig tvil» det samme i norsk og australsk rett, men han utelukker ikke at terskelen for å finne noen skyldig i seksuelle overgrep kan være noe lavere i Australia enn i Norge.