Myanmar løslater politiske fanger

Myanmars militære grep makten i et kupp 1. februar og satte landets folkevalgte ledere, blant dem fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, i husarrest.

Over 1.200 mennesker er siden drept i forbindelse med protester, og kuppmakerne har kastet tusenvis av demonstranter, aktivister og opposisjonelle i fengsel.

Kritisert

Den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen (Asean) er kritisert for unnfallenhet, men skjerpet i forrige uke tonen og gjorde det klart at juntalederen Min Aung Hlaing er uønsket på toppmøtet de holder senere i måneden.

Mandag lovet generalen å løslate 5.636 fengslede demonstranter, og forventningsfulle familiemedlemmer stimlet samme kveld sammen utenfor Insein-fengselet i Yangon i håp om å bli gjenforent med sine kjære etter flere måneder. Før daggry tirsdag fikk de første forlate fengselet.

Flere busser forlot fengselet, og passasjerene ga tommelen opp til den jublende folkemengden. Flere av de frammøtte holdt opp tre fingre som har blitt et populært protestsymbol.

Militærjuntaen har ikke opplyst hvem som blir løslatt, men hevder at 1.300 av dem har undertegnet et løfte om ikke å gjenta lovbruddene.

Monywa Aung Shin, talsmann for Suu Kyis parti NLD, forteller selv at han er løslatt etter åtte måneder i fengsel, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Fritar ikke

Løslatelsene innebærer i praksis en benådning, men de som slipper ut, vil bli gjenstand for konstant og truende overvåking, mener analytikeren David Mathieson.

– Etter ni måneder med ekstrem vold, fritar ikke dette juntaen, sier han.

Interesseorganisasjon for politiske fanger i Myanmar (AAPP) mener at løslatelsene er en avledningsmanøver myntet på utenlandske ledere.

– Målet er ikke å lempe på undertrykkelsen, skriver gruppa på Twitter.

Ikke-politisk

Aseans spesialutsending til Myanmar, Erywan Yusof, avbrøt i forrige uke et svært forsinket besøk til landet fordi han ble nektet å møte Suu Kyi og andre ledere som sitter i husarrest.

Dette resulterte i en skarp diplomatisk protest fra flere land, blant dem Norge.

Asean gjorde det samtidig klart at juntalederen ikke får delta på toppmøtet de holder 26. til 28. oktober. Myanmar får kun sende en «ikke-politisk» representant.

Anklager opposisjonen

Selv om kuppmakernes løfte om å løslate over 5.000 demonstranter er gledelig, viser general Min Aung Hlaing få tegn til forsoning. Samme dag som han kunngjorde løslatelsene, refset han både opposisjonen og Asean i en TV-tale.

Her anklaget han opposisjonen for «terrorisme, ran og drap», og han beskyldte Asean for å ha et delansvar for blodbadet siden de ikke har hjulpet til med å slå ned volden.

– Vi må fortsatt håndtere dette, helt til nå, men ingen har gjort noe seriøst for å hindre volden deres. Vi ble bedt om å løse det, og vi er de som løser problemene. Jeg vil si at Asean må gjøre noe med det, sa juntalederen.

Han kom også med anklager mot en komité som består av medlemmer av den nyvalgte nasjonalforsamlingen som aldri fikk innta plassene sine som følge av militærkuppet, samt Den nasjonale samlingsregjeringen. Sistnevnte er en populær undergrunnsbevegelse som har erklært seg som landets legitime ledelse.

Over 7.000 politiske fanger

Asean har tidligere lagt fram en fempunktsplan som militærjuntaen ble bedt om å følge for å få slutt på uroen. Men ifølge organisasjonen er den ikke gjennomført.

Planen innebærer blant annet at volden skulle opphøre umiddelbart, at det skulle innledes en dialog mellom alle involverte parter, og at en spesialutsending skulle besøke landet og megle mellom partene.

Fortsatt holdes over 7.300 kupp-motstandere fengslet, ifølge oversikten til en interesseorganisasjon for politiske fanger. Blant dem er den amerikanske journalisten Danny Fenster, som ble pågrepet 24. mai.

I juni løslot myndighetene over 2.000 demonstranter, deriblant journalister som er kritiske til militærjuntaen.

Suu Kyi skal vitne

Suu Kyi har sittet i husarrest siden kuppet. Hun er anklaget for en rekke forhold, og flere av dem kan gi mange år i fengsel. Rettsprosessen har startet, og i slutten av oktober skal hun for første gang selv vitne i rettssaken.

Militærkuppet ble begrunnet med valgfusk etter at Suu Kyis parti NLD tok en overlegen seier i valget i fjor høst.

Lederen av forsvarerteamet hennes opplyste i forrige uke at juntaen nå forbyr ham å snakke med både journalister, diplomater og internasjonale organisasjoner.

De andre forsvarerne har fått lignende pålegg, noe som betyr at det i praksis ikke vil være mulig å få informasjon fra rettsmøtene.