Muslimsk kultursenter vil utvide SFO-overnatting

Aftenposten har avdekket at det overnatter barn i lokalene til trossamfunnet Det Islamske Kultursenter i Drammen. Det samme skjer i lokalene til menigheten i Oslo og Nedre Eiker.

Trossamfunnet ønsker å åpne nye tilbud som skal romme flere sovesaler. Ett er planlagt i Groruddalen og et annet i Drammen. I Drammen har de kjøpte de i 2013 tre eiendommer for 25 millioner. Der har de planer om å bygget et stort menighetssenter med SFO, kontorer, næring, overnattingsmulighet og parkeringskjeller.

Skoleleder var bekymret for radikalisering

Vårt Land har tidligere skrevet om kultursenteret som driver det kontroversielle tilbudet. Da var ledelsen ved en ungdomsskole i Drammen redd for radikalisering blant 15 elever. Barna skal ha utviklet et miljø med mobbing. I et ombygget næringsbygg fortalte daværende talsmann Arif Erkøk at menigheten drev et godkjent internatbygg hvor rundt 14 elever i alderen 13 til 16 år benytter seg av overnattingstilbudet.

Seks menigheter med nærmere 4.000 medlemmer

Ikke mange kjenner til Det Islamske Kultursenter, da de har holdt en relativ lav profil i Norge. Moderorganisasjon går ved navnet DIKSIN, og til sammen har de seks menigheter med 3.775 medlemmer fordelt hovedsakelig rundt i Drammen, Oslo, Nedre Eiker og Stavanger.

Trossamfunnet har røtter fra Tyrkia og blir regnet for å være svært konservative. De anerkjenner ikke halalkjøtt fra dyr slaktet i Norge, da det brukes bedøvelse ved den religiøse slakten, og de praktiserer en streng kjønnssegregering, også blant barn.

Internat-SFO har skapt debatt i Nederland, Østerrike og Sveits

I Tyskland er bevegelsen omstridt etter å ha åpnet rundt 300 koranskoler, der barn og ungdommer bor på egne internater etter skoletid. De siste årene har slike internater også skapt debatt i Nederland, Østerrike og Sveits.

Ifølge forsker ved Princeton University, Michael A. Reynolds, er bevegelsen kjent for å støtte en svært ortodoks tolkning av sunniislam, samtidig som de er sterke kritikere av andre trosretninger. Han mener de også tror sterkt på sin egen overlegenhet og ikke er interessert i integrering.

– De kan godt være rolige og lovlydige og i den forstand gode borgere og naboer. Men de avviser enhver tanke om assimilering for seg selv og sine barn til ikke-muslimske samfunn, sier han til Aftenposten.

Ledelsen mener de bidrar til integrering

Ledelsen i Oslo kjenner seg ikke igjen i de utenlandske forskernes beskrivelse av bevegelsen og mener den er fjern fra deres virksomhet i Norge. De mener aktiviteten de tilbyr barna bidrar til integrering.

– Med integrering mener vi at barn og ungdom skal kunne det norske språket og kulturen godt, være et bidragsytende individ og respektere norske lover. Det er mulig gjennom god opplæring. Nøkkelen til god opplæring er å beherske språket i det landet man befinner seg i, skriver styreleder i Oslo Ismail Aricigil.

– Hva lærer barna hos dere?

– De lærer å leve med andre mennesker, sosialisere seg, styrke sin personlighet og ansvarsbevissthet, også hva gjelder religion og praktisk gjennomføring, skriver styreleder for meingheten i Nedre Eiker, Ercan Tuzkaya til Aftenposten.

Frp: Bekymringsverdig. Drammen kommune: Ikke bekymret

Tidligere har Frp reagert på muslimske ettermiddagstilbud for barn og unge i Drammen. Utdanningsdirektør i Drammen, Lilian Eilertsen, fortalte da at kommunen hadde etablert et godt system for å fange opp bekymringsverdige forhold.

– Så lenge ledere ved skolene ­eller barnehagene ikke melder om usunn aktivitet eller ­bekymringer, legger ikke kommunen seg opp i trossamfunnenes ­ettermiddagstilbud for unge, sa Eilertsen.

Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Jon Helgheim, mente koranskolene var bekymringsverdige og ønsket en grundig kartlegging av praksis og omfang av dem.

– Vi mener det er grunn til bekymring når vi hører om barn som er på koranskolen nesten hele ­tiden, og til og med over­natter der, i stedet for å sosialiseres sammen med norske barn.

– Skremmende koranskoler, sa Frp

Frp viste igjen til det de kalte «koranskoler» da partiets innvandringsutvalg la fram sin innstilling i mai i år.

– Det har kommet fram at i Drammen har de koranskoler som er drevet på en måte som er ganske skremmende, sa Sylvi Listhaug som ledet utvalget dammen med Jon Helgheim.

Noen rene koranskoler har byen ikke, svarte kommunens utdanningsdirektør, Lillian Eilertsen. Kommunen kjente imidlertid til at både kristne, muslimer og sikher arrangerer ettermiddagstilbud for barn, med matservering, leksehjelp og ­religionsundervisning.

Til Aftenposten sier Eilertsen at hun er bekymret for barnas oppvekstmiljø og utvikling når hun nå ser hvor omfattende virksomheten er.

LES OGSÅ: Frp: Ekstreme koranskoler i Drammen. Utdanningsdirektør: Helt ukjent

Krever ikke forhåndsgodkjenning

Opplæring av barn og unge reguleres av opplæringsloven og friskoleloven. Disse kultursentrenes tilbud er verken registrert som privat SFO eller som friskole og krever dermed ingen forhåndsgodkjenning.

Så langt Aftenposten kjenner til, har ingen andre, verken kristne eller muslimske menigheter, et så omfattende overnattingstilbud til barn under 16 år i Norge.

Ifølge Islamsk Råd får de fleste barn og unge undervisning i Islam i moskeene i helger, ikke på hverdager etter skoletid. Religiøse internater for barn er i Norge svært uvanlige.

Forsker er ikke bekymret for muslimsk overnattings-SFO

Sosialantropolog Johannes Elgvin har undersøkt trossamfunnet Det Islamske kulturs­enter i Oslo. Han mener det er åpenbart at dette var foreldrenes måte å prøve å få barna til å lykkes i samfunnet.

– De ville videreføre religionen til barna og ­ønsket nettopp at de skulle­ lykkes på skolen og bli godt ­integrert, sa han da Vårt Land intervjet Elgvin for tre år siden.

Venstres stortingsrepresentant Abid Raja advarte da mot at barn går på moské-SFO i stedet for vanlig SFO med andre barn.

– Hvis barn bruker fem dager i uken på koranskole, er det et varsko om et samfunn vi ikke ønsker i Norge hvor barna vokser opp i isolerte miljøer, sa Raja.

Elgvin er enig med Abid Raja at dette er en minoritet som kanskje er mer sårbar enn etnisk norske for å bli isolert.

LES OGSÅ: