Mobiliserer mot nazister
Flere planlegger motdemonstrasjoner etter at politiet ga klarsignal for nazimarsj i Fredrikstad i sommer. Privatperson gir én krone til Skeiv ungdom per meter nazistene vandrer.
– Politiet burde ikke ha tillatt nazimarsjen i første omgang, mener leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen.
Tirsdag ble det kjent at den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen får demonstrere i Fredrikstad sentrum i sommer. For tre uker siden sendte de inn sin søknad om å marsjere under parolen «Knus homolobbyen», skrev NRK. Nå har politiets jurister konkludert:
– Grunnlovsparagraf 100, retten til å ytre seg, står så sterkt i Norge. Og på politimesternivå er det uttalt at demonstrasjoner som dette skal gjennomføres, sier ordensleder Inge Jensen i Fredrikstad-politiet til Fredrikstad 24.
Nazistene må punge ut
Politikere i Fredrikstad kommune er blant dem som har varslet motdemonstrasjoner. På Twitter har privatpersonen Anders Johansen luftet følgende idé: «Jeg donerer en krone per meter nazistene vandrer til Skeiv ungdom. Håper mange andre kaster seg på.»
– Jeg synes det er ugreit at en organisasjon som dette får marsjere i våre gater. Initiativet håper jeg kan favne også dem som ikke har mulighet til å stille opp i Fredrikstad, sier han.
Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, roser initiativet, og mener motdemonstrasjoner som dette er veien å gå når politiet først har sagt sitt ja til nazistene.
Samtidig synes han Norge er for rause i møte med slike organisasjoner.
– Internasjonal lov påbyr statene å forby rasistiske organisasjoner. I Norge forholder vi oss ikke til påbudet, men går i stedet hakket videre når vi lar dem marsjere her.
Farligst i Sverige
– Hvorfor mener du det er slik?
– Omfanget av nazistiske grupper er større i andre land enn i Norge. Man har også en mye mer direkte opplevelse, ikke minst fra historien, av hvor farlige gruppene kan bli hvis man gir dem lillefingeren, sier han, som mener at vi i Norge «har fått en avstand til hva nazisme faktisk innebærer».
– Avstanden har ikke gjort oss klokere, men heller uforsiktige, mener Berglund Steen, som viser til at svensk politi regner den svenske delen av Den nordiske motstandsbevegelsen som den farligste nazistiske gruppen i Sverige.
Erkekonservative
– Har ikke Norge lyktes med denne taktikken når omfanget er mindre her?
– Det skyldes nok andre omstendigheter, ikke minst at okkupasjonshistorien har medført at nynazister har hatt dårlige vekstkår i Norge, og ellers god innsats fra politiet, sier han.
– Hvorfor går organisasjoner som Den nordiske motstandsbevegelsen etter «homolobbyen»?
– I tråd med nazistisk ideologi ønsker de et «rent» og arisk samfunn tuftet på reaksjonære familieverdier, med forbud mot alt som oppfattes som annerledes. De oppfatter homofili som unaturlig og perverst. De ønsker å forby homofili i det offentlige rom, samt forby skeive organisasjoner, sier han.
Ytringsfrihet
Leder i Skeiv ungdom, Pernille Sivertsen, synes det er «skremmende» at en naziorganisasjon retter hatet sitt mot homofile.
– Samtidig må vi respektere ytringsfriheten, sier Sivertsen. Hun håper at begivenheten nå kan snus om til noe positivt.
– At både skeive og streite ønsker å gå i motdemonstrasjoner er kjempepositivt. Det gjør at vi slipper å ta kampen alene.
I Den nordiske motstandsbevegelsen er de ikke bekymret for at motdemonstrasjoner skal legge en demper på arrangementet deres.
– Slike tiltak fra meningsmotstandere er ganske vanlige, og får som regel motsatt effekt, da de pleier å generere lignende mottiltak fra våre sympatisører, skriver Haakon Forwald i organisasjonen til Vårt Land.
– Samfunnsoppløsende
Han understreker at demonstrasjonen ikke er rettet mot «homofile individer, men mot den organiserte homolobbyen» som han mener «bedriver en norm-, moral- og samfunnsoppløsende krigføring mot vårt folk.»
– Gjennom sitt arbeid for å normalisere og popularisere blant annet homoseksualitet, bidrar den til å skape flere homoseksuelle individer. Den bidrar også til å øke aksepten for seksuelt avvikende oppførsel, og flytter stadig frem grensene for hva som anses være «normalt», mener Forwald.
Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land
