Medvind for irsk gjenforening
Valget lørdag kan bli et nytt gjennombrudd for venstreorienterte Sinn Féin, som vil ha irsk gjenforening. Partileder Mary Lou McDonald er landets mest populære politiker.

Valg i Irland skaper sjelden politiske jordskjelv. Før helgens valg er det imidlertid store rystelser i styrkeforholdet mellom partiene. Sinn Féin, partiet som ble regnet som den politiske vingen til Den irske republikanske hær (IRA), er på en meningsmåling denne uken sensasjonelt landets største parti.
Sinn Féin («Oss selv») har aldri vært i nærheten av regjeringsmakt i Irland, men under partileder Mary Lou McDonald har partiet den siste tiden gjort kjempebyks i popularitet.
Godt plassert på venstresiden
Sinn Féin har et sosialistisk program og vil styrke velferdsordningene, skjerpe selskapsskatten og regulere et boligmarked der prisene har eksplodert. All uroen rundt Brexit og grensen mot Nord-Irland har styrket kreftene som ønsker seg et forent Irland, og Sinn Féin krever at en ny regjering utarbeider en plan for slik gjenforening. Deretter vil partiet ha folkeavstemning om saken.
I Nord-Irland var det i en meningsmåling i fjor høst et knapt flertall på 51 prosent for å slå den britiske provinsen sammen med den irske republikken. I Irland har tilsvarende målinger vist to tredjedels flertall for irsk gjenforening.
Tiltrekker seg unge velgere
Særlig unge velgere strømmer til Sinn Féin, velgere som knapt har opplevd hvordan sekterisk vold rystet både Nord-Irland og Irland under den blodige konflikten fra 1968 og fram til Langfredagsavtalen om maktdeling i 1997.
Sinn Féins popularitet blant unge skyldes også at partiet kjempet for å tillate abort samt ekteskap mellom homofile, i et land som har vært preget av den katolske kirkens sosialpolitiske konservatisme.
Mer enn bare gjenforening
Sinn Féin har de siste årene lykkes med å gå fra nærmest å være bannlyst i brede kretser, som det paramilitære IRAs politiske ving, til et ordinært parti med mye mer enn et forent Irland på programmet.
Det hjalp på imaget da nordirske Gerry Adams gikk av som partileder i 2018, etter å ha ledet partiet i 35 år. Han spilte en aktiv rolle for å få IRA til å legge ned våpnene og en pådriver for fredsprosessen i Nord-Irland, men har vært så tett assosiert med IRA at det har fratatt partiet mange potensielle.
Den nye partilederen, Mary Lou McDonald (50), er fra Dublin og uten bånd til IRA. Nylig feiret hun en stor triumf da partiet sluttet seg til avtalen for å gjenreise det havarerte selvstyret i Nord-Irland.
Partiet er uønsket i regjering
Til tross for framgangen er det utenkelig at McDonald blir ny statsminister etter valget. I tillegg avviser begge de tradisjonelle hovedpartiene i Irland å ha med Sinn Féin i noen form for koalisjon.
Irsk politikk har i all hovedsak handlet om to partier på høyre side av sentrum, de nåværende regjeringspartnerne Fine Gael og Fianna Fáil. Siden 1932 har ingen andre partier hatt statsministeren i landet.
I juni 2017 skapte Fine Gael-leder Leo Varadkar internasjonale overskrifter, da han ble den første åpent homofile statsministeren i det tradisjonelt sosialkonservative Irland. Han er dessuten sønn av en indisk immigrant.
Mister Varadkar makten?
Nå kjemper Varadkar for ny tillit, men på en meningsmåling i Irish Times mandag, får regjeringspartiet bare 20 prosent oppslutning. Det er fem prosentpoeng bak fremadstormende Sinn Fein, og tre prosentpoeng bak hovedmotstanderen Fianna Fáil.
Fine Gael har hatt makten siden 2011, og klarte å gjenreise økonomien i et nærmest bankerott Irland i kjølvannet av bankkrisen. Da hadde boligmarkedet kollapset, men de siste sju årene har boligprisene steget nærmest ukontrollert, med 84 prosent.
Med ekstremt lave selskapsskatter har Irland tiltrukket seg business og gjort mange irer rike. Samtidig er kontrasten stor til et offentlig helsevesen med store mangler, og gapet fra den rike den av middelklassen har bare økt til lavtlønte og et økende antall husløse og unge voksne som må bo hos foreldrene.
Et klart flertall ser nå ut til å ønske seg et politisk skifte, men de er høyst uenige om hvem som bør overta.