Luther kan samle splittet kirke
Erfaringene fra reformasjonsjubileet viser at Luther kan samle en splittet folkekirke, mener KIFO-forsker Olaf Aagedal. – Jubileet var en viktig revitalisering av vår lutherske arv, mener forsker Harald Hegstad.

Den norske kirke (Dnk) har lenge vært preget av splid, blant annet i synet på samkjønnet ekteskap. Likevel var det en samlet kirke som arbeidet for å gjennomføre fjorårets Luther-jubileum, som markerte at det var 500 år siden han offentliggjorde sine 95 læresetninger.
Ett av de mange tiltakene som ble iverksatt i anledning jubileet var et videreutdanningsprosjekt for prester. Kurstilbudet ble lansert under tittelen «Reformasjon nå» og var et samarbeidsprosjekt mellom de teologiske lærestedene og presteforeningen. Hele 900 prester deltok på det Dnk selv beskriver som «tidenes videreutdanningsprosjekt».
Ifølge forsker ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning, Olaf Aagedal, var oppslutningen fra de teologiske miljøene «enorm».
«Det kan tyde på at den mangfoldige Luther ikke er utdatert, men kan brukes minnepolitisk som et aktuelt samlingspunkt for samtale i en folkekirke med store spenninger og konflikter», skriver han i artikkelen Reformasjonsjubileet som minnepolitikk.
LES MER: 'Reformasjonens hovedtema forsvant'
Revitalisering
– Det som skjedde i fjor var en viktig revitalisering av vår lutherske arv, sier professor ved Det Teologiske Menighetsfakultet Harald Hegstad.
Ifølge professoren fremhevet jubileet at det er momenter i den historiske arven som egner seg til å revitalisere det norske kirkelivet.
Særlig i dagens pluralistiske, religiøse landskap mener han det er viktig å gjøre folk bevisste på den lutherske arven og identiteten.
– Revitalisering skjer når vi får til vekst og et samlet engasjement for kirkens aktuelle situasjon og den historiske arven. Hvis du bare tar det ene blir det aktivisme, eller på den andre siden en museumvokter-tradisjon.
Hegstad mener at Luther er av avgjørende betydning når det skal arbeides med Dnks identitet.
Står sterkt
– Dette viser at Luther fortsatt er betraktet som en relevant teolog i Den norske kirke i dag, sier Aagedal til Vårt Land.
Aagedal viser også til valget av nøkkelbegrepet «nåde» under jubileet som samlende.
– For at noe skal være samlende må man kunne legge forskjellige ting i begreper. Det ligger ulike forståelser av hva «Nåde» betyr, men de var ikke større enn at man feiret det i begge leirer, sier han.
Aagedal mener at oppslutningen rundt studiearbeidet viser at Luther fremdeles står sterkt i de norske, teologiske miljøene. Han viser til at både Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo og Det teologiske menighetsfakultet begge har hatt en sterk, luthersk interesse og profil.
– På begge fakultetene har Luther vært en teolog og en person som mange har vært enige om er viktig å lese og samarbeide om, sier han.
Samlingspunkt
Knut Refsdal, generalsekretær i Norges kristne råd, er enig med Aagedal, og tror at Luther kan brukes som et utgangspunkt for samtale i et uenig Kristen-Norge.
– Luther er et referansepunkt for alle uenighetene om valg av retning og teologiske forskjeller. Det er klart at det er viktig å finne fellesnevnere til tross for alle ulikhetene. Det gjelder i økumenisk sammenheng også, Luther er et referansepunkt for mange av frikirkene, sier han.
Refsdal mener at reformasjonsjubileet var med på å skape holdepunkter i en tilværelse mange opplever som flyktig og i stadige forandringer.
– Det bidrar til å samle og å skape identitet. At reformasjonsmarkeringen ikke ble gjennomført på en ekskluderende måte var veldig bra. Det var en bevissthet på den lutherske arven, men samtidig åpenhet om at det skjer nye ting, sier han.