Lot statsminister og konge stå for velkomsten da paven kom til Norge
Den norske kirkes biskoper og ledere famlet da de i 1989 for første gang i Norgeshistorien skulle ta imot lederen i verdens største kirkesamfunn. For hvem skulle hilse på paven først?
«Det pinlige var at ingen visste riktig om det bare dreide seg om en litt ekstraordinær visitas hos norske katolikker eller om Den norske kirke også hadde vertskapsforpliktelser eller om en muligens også burde forholde seg til et statsoverhode. De noe famlende forberedelsene bak kulissene hindret ikke at pavebesøket artet seg som en festreise, så overdådig overvåket av presse og kringkasting», oppsummerer Den norske kirkes egen Årbok fra 1990.
LES OGSÅ: Den norske kirke forstod ikke pavebesøkets betydning
Audiens og balkongvinking
På Fornebu flyplass ble paven, etter å ha kysset Norges asfaltdekkede jord, hjertelig mottatt av et følge med statsminister Gro Harlem Brundtland i spissen. Audiens på Slottet fulgte, og som en kongelig gest fikk paven hilse folket fra slottsbalkongen med kong Olav ved sin side. En enorm friluftsgudstjeneste på Festningsplassen ble det norske folks første møte med Johannes Paul II.
Men biskopene og ledelsen i Den norske kirke var mest opptatt av mottakelsen de hadde ansvar for på Akershus festning. Mottakelsen var programmert som Den norske kirkes offisielle velkomst til paven, og her deltok de fleste av de lutherske biskopene.
Bispemøtets leder, Andreas Aarflot, holdt en tale med teologisk vinkling og påpekning av forskjeller mellom lutherske og katolske synspunkter.
I tråd med katolsk tradisjon hadde Den katolske kirke i Norge, som vertskap for pavebesøket, først og fremst forholdt seg til biskopene.
LES OGSÅ: Busslaster av norske katolikker til Sverige foran pavens første skandinavia-besøk
– Dårlig samordning og samsnakking
Pave Johannes Paul IIs snarvisitt til Norge de to første junidagene i 1989 kom til å blottstille den uklare ledelsesstruktur som 1980-årenes reformer hadde gitt Den norske kirke.
– I forkant av besøket var det for dårlig samordning internt og samsnakking, konstaterer Øivind Østang. Han var redaktør i Kirkens informasjonstjeneste på 1980-tallet.
Et av temaene som kom opp var hvem som skulle ta paven først i hånden og ønske velkommen; biskopen, Kirkerådets leder eller lederen i Mellomkirkelig råd.
– På den tiden var de tre lederne sidestilte. Siden har Den norske kirke laget en ordning som innebærer at Bispemøtets preses ved slike anledninger er den fremste, sier Østang.