LO: Skrot privatskolelov
Lærere, foreldre og fagbevegelsen vil skyte ned liberaliseringen av privatskoleloven.
I januar sendte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ut det første konkrete, politiske signalet om at Solberg-regjeringen nå starter arbeidet med å liberalisere privatskoleloven.
Først vil de gjøre det enklere å få dispensasjon, flere typer privatskoler skal få godkjenning. Så starter en omfattende revisjon av hele loven.
– Departementet tar sikte på å sende forslag til mer omfattende og permanente lovendringer på høring høsten 2014 og legge disse frem for Stortinget våren 2015, opplyste statsråden.
Lærerne, foreldrene og fagbevegelsen er totalt uenig. Den første høringsrunden om endring av dispensasjonsbestemmelsen avdekker svært sterk motstand mot å åpne for flere privatskoler.
LES OGSÅ: Misjonssambandet får starte to grunnskoler
Tydelig råd. LO står på Arbeiderpartiets og SVs motstandslinje.
I høringssvaret leverer landets største arbeidstakerorganisasjon 13 poengterte innsigelser mot lovendringen, og gir kunnskapsministeren ett tydelig råd:
Dispensasjonsforslaget må ikke fremmes for Stortinget.
– Å innføre markedskultur og konkurranse på en offentlig tjeneste som undervisning av barn og unge må ventes å ha betydelige negative virkninger både på kort og lang sikt. Dårlige erfaringer med de svenske friskolene så vel som med de privatskolene som ble etablert i forbindelse med Bondevik II-regjeringen, er da også både som forventet og nedslående, mener LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken.
Da de rødgrønne overtok regjeringsmakten i 2005, reverserte de den såkalte Clemet-loven. Bondevik IIs kunnskapsminister, Høyres Kristin Clemet, gjennomførte et friskoleslipp.
Høy kvalitet. Organisasjonen som representerer foreldrene til 615.000 grunnskoleelever avviser kunnskapsministerens ønske om å myke opp loven:
– Foreldreutvalget er tilhenger av en sterk, offentlig skole med høy kvalitet. Dette kan best oppnås dersom ressursene blir værende i den offentlige skolen og ikke spredd til private skoler, sier Elisabeth Strengen Gundersen, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).
FUG mener statsråden må foreta en innstramming, ikke en liberalisering.
– Foreldreutvalget ønsker strengere regler for godkjenning av privatskoler der en godkjenning får vesentlige negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet til elevene.
Lærerne er like tydelige som foreldrene. Norge trenger ikke flere private grunnskoler og videregående skoler. Utdanningsforbundet mener «at universelle velferdstjenester bør drives av det offentlige».
Knytte bånd. – Skolen, særlig grunnskolen, er den viktigste fellesarenaen der barn og unge, og i forlengelsen foresatte, kan møtes på tvers av sosialgruppe, funksjonsevne, tro, livssyn, etnisitet og familiesammensetning. I et flerkulturelt, globalisert samfunn er det avgjørende at denne fellesskapsarenaen blir benyttet til å knytte bånd på tvers av skillelinjer og til å utvikle gjensidig forståelse og respekt for ulikhet, skriver seksjonsleder Torbjørn Ryssevik i Utdanningsforbundet.
Kristne Friskolers Forbund (KFF) ser helt annerledes på saken enn det foreldre og lærere gjør.
– KFF er også positive til å åpne for flere friskoler og flere typer friskoler. Landet vårt trenger flere friskoler som er annerledes enn de offentlige skolene både i organisering, pedagogikk, ideelt grunnlag og i eierskap. Samfunnet vårt og demokratiet trenger et mangfold av ideologi på skolesektoren, sier generalsekretær Torgeir Flateby.
Han er også glad for de blåblå bruker betegnelsen «friskole», slik Bondevik II gjorde.
– Det kan bidra til en oppfatning av at friskolene er skoler som er åpne for alle, frie og knyttet til menneskerettig- hetene.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
