Ljones: Bort med bispedømmeråda

Kyrkjeverjer og leiarar i dei kyrkjelege fellesråda i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen representerer ein femtedel av medlemmene i Den norske kyrkja. Målet med framlegget deira er å sikre einskapleg leiing med arbeidsgjevaransvar for alle tilsette i kyrkja.

I dag er dei fleste prestane tilsette av bispedømmeråda og nokre av departementet og er embetsmenn, medan dei andre medarbeidarane i kyrkja har fellesråda som arbeidsgjevarar.

Dei to arbeidsgjevarlinene har fungert godt mange stader, men har også gitt grobotn for konflikt og blitt debattert med jamne mellomrom dei ti siste åra.

Nytt kyrkjestyre. Ingmar Ljones og sju andre kyrkjeleiarar frå storbyane meiner den planlagde nyordninga i tilhøvet mellom stat og kyrkje frå 2014 er eit godt høve til å tenke nytt om organiseringa av kyrkja frå botn til topp. Gruppa foreslår ein heilt ny modell for organiseringa av nivåa mellom sokneråd og kyrkjemøte. Framfor Kyrkjemøtet neste veke sender storbyleiarane eit lengre debattinnlegg til eit utval aviser, der dei tek til orde for ei kyrkjeordning som skal «sikre enhetlig ledelse med de samme styringssignaler, retningslinjer og visjoner for alle ansatte i i hele kirken og på den måten virke preventivt på interessekonflikter innen den enkelte menighetsstab og mellom menigheter og den enkelte administrative region.»

Hovudingrediensen er framlegget om å etablere «et nytt juridisk organ på regionalt nivå for ivaretakelse av arbeidsgiveransvar for alle ansatte i kirken innenfor sitt nærområde.»

Mindre bispekontor. Ljones er leiar i Bergen kirkelige fellesråd (BKF) og talsmann for storbygruppa på åtte personar, som står bak innspelet. Han seier til Vårt Land at det gruppa har gitt arbeidstittelen «kyrkjestyre» kan etablerast på «eit justert prostinivå for å få robuste einingar.»

Med denne modellen forsvinn to etablerte kyrkjelege forvaltningsnivå, nemleg fellesråd og bispedømmeråd.

Kyrkjeleiarane frå Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen går inn for at biskopen reindyrkar sin tilsynsfunksjon, og Ljones meiner dette må føre til at «bispedømmeråd og fellesråd avgir ressursar til det nye kyrkjestyret eller prostistyret.»

Mindre papir. Kyrkjemøtet, som er det øvste valdet organet i Den norske kyrkja, er i dag samansett av mellom andre medlemmene i bispedømmeråda. Ljones og dei sju andre storbyleiarane har ikkje svar på korleis det kyrkjelege demokratiet skal ivaretakast innanfor den foreslåtte ordninga.

– Det har vi ikkje teke stilling til i denne omgang. Men vi ser for oss at valet til sokneråda kan gå føre seg som i dag, seier Ljones, som også er medlem av Bjørgvin bispedømmeråd og utsending til Kyrkjemøtet.

– Vil modellen dykkar føre til meir eller mindre kyrkjeleg byråkrati?

– Di færre ledd, di mindre byråkrati. Og papirmengda skulle bli mindre når to ledd mellom botn og topp blir borte og erstatta av eitt. Samstundes er det viktig for oss å understreke at biskopen sin tilsynsfunksjon skal vere som før. Då er det rimeleg å redusere talet på tilsette på dette nivået. Men biskopen må sjølvsagt ha eit apparat rundt seg slik at tilsynsfunksjonen blir utført på ein forsvarleg måte.

– Er det realistisk at ei så omfattande reform kan vere på plass til 2014?

– Kanskje eitt eller fleire bispedømme i første omgang kan bli forsøksbispedømme. Det er uansett viktig å starte arbeidet, men alle forstår at dette ikkje er gjort over natta. Alle impliserte partar skal bli høyrde, seier Ingmar Ljones.

Her er heile innspelet frå dei åtte kyrkeleiarane i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger:

NY KIRKEORDNING MED FELLES ARBEIDSGIVERANSVAR

Prosessen med utformingen av den fremtidige kirkeordning er i full gang som følge av stat-kirke saken i Stortinget. Det såkalte kirkeforliket i 2008 har definitivt utløst hodebry med hensyn til å etablere en fornuftig organisering fordi det inneholder forutsetninger som innbydes er motstridende. En ny kirkeordning må ta vare på mange hensyn og variabler når det gjelder organisering av kirken. Kirken er lokalt svært uensartet.

Fellesrådsledere og kirkeverger i de 4 byene Oslo, Bergen Trondheim og Stavanger er blant dem som er opptatt av det pågående arbeidet. Særskilt viktig er spørsmålet om å sikre en enhetlig organisasjon med felles arbeidsgiveransvar for alle som arbeider i den lokale kirke. Vi har derfor drøftet de aktuelle hovedproblemstillingene og blitt enige om et felles innspill som er sendt Kirkelig Arbeidsgiver- og Interesseorganisasjon KA. Vi ber KA om å ivareta disse synspunktene i det pågående arbeidet, og ønsker å gjøre innspillet vårt kjent da de fire storbyene representerer samlet omkring 1/5 av kirkemedlemmene i landet. Initiativet til dette har startet på fellesrådssiden. I det videre arbeidet må det legges opp til samarbeid med prestene om denne saken. Dette tema gjelder i aller høyeste grad også deres situasjon og posisjon.

Innspill til KA i anledning arbeidet med ny kirkeordning

Fellesrådsledere og kirkeverger fra Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen var samlet til arbeidsmøte i Bergen for å drøfte fremtidens kirkeordning.

Arbeidsgruppen vil komme med følgende innspill om saken til KA:

Med henvisning til Kirkemøtevedtak 09/02 og 08/05 vedr en ny kirkeordning med færre forvaltningsnivå og med felles arbeidsgiveransvar, mener vi at en ordning må:

* sikre enhetlig ledelse med de samme styringssignaler, retningslinjer og visjoner for alle ansatte i hele organisasjonen og på den måten virke preventivt på interessekonflikter innen den enkelte menighetsstab og mellom menigheter innenfor den enkelte administrative region.

* sikre lokal forankring

* gi næring til et livskraftig, lokalt menighetsliv

* sikre at alle organ i DnK (også KM) opptrer på vegne av soknet

* sikre at arbeidsoppgavene blir fordelt på en hensiktsmessig måte

* sikre at presten får være mest mulig prest og at alle ansattes kompetanse blir anvendt best mulig

Vi mener at mye av dette kan oppnås ved at

* det opprettes et nytt juridisk organ på regionalt nivå for ivaretakelse av arbeidsgiveransvar for alle ansatte i kirken innenfor sitt område

* det nye organet opprettes på et tjenlig nivå nær soknene, men samtidig stort nok til å sikre profesjonell ivaretakelse av arbeidsgiveransvaret og profesjonalitet i forvaltningen av driftsoppgavene innenfor området

Navn på det nye organet kan diskuteres. Vi har for enkelhets skyld kalt det kirkestyre.

Tittel for lederen kan også diskuteres. Vi er ikke fremmed for at lederen får den i kirken tradisjonsrike tittel kirkeverge.

I en ny kirkeordning må bl.a. følgende inngå:

* tydelig skjelning mellom tilsynsansvar, arbeidsgiveransvar og forvaltningsansvar

* kirkestyret har arbeidsgiveransvar for alle ansatte og forvaltningsansvar for den samlede drift innenfor sitt ansvarsområde

* biskopen har et samlet tilsynsansvar for alle kirkelig ansatte i bispedømmet

* biskopens kontor skal ha faglig kompetanse for å kunne dekke alle områder knyttet til tilsyn, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk osv

* myndighets- og ansvarsforholdene for kirkestyre og menighetsråd må være klart definert. Beslutningskompetansen for de to nivåene innefor det som er dekket av arbeidsgiver- forvaltnings- og virksomhetsansvaret må være spesifisert slik at kirkestyret settes i stand til å ivareta sitt forvaltningsansvar og personalansvar for all drift innenfor regionen

* kirkestyrets administrasjon må sikres tilstrekkelig faglig kompetanse for fullt ut å kunne dekke arbeidsgiveransvar for alle kirkelige ansatte innenfor sitt område og for å sikre profesjonalitet i utøvelsen av sitt forvaltnings- og virksomhetsansvar.

* kirkestyret handler gjennom sin daglige leder

* kirkestyret må på selvstendig grunnlag vurdere hvilke kompetansebehov de har ved tilsetting av daglig leder. Vi vil anbefale at ved valg av daglig leder for kirkestyret skal hovedvekten legges på faglig kompetanse innen administrasjon og ledelse. Det må sikres at leder i tillegg har tilstrekkelig kunnskap om den norske kirke

* ingen kommune kan ha mer enn ett kirkestyre

* flere kommuner og menighetsråd innenfor et geografisk område kan inngå samarbeidsavtale om å ha ett kirkestyre for det aktuelle området. (Jfr. interkirkelig samarbeid som det i dag er åpnet for i kommunal lovgivning; vertskommune og interkommunale selskap)

* lovverket knyttet til kirkestyret må være fleksibelt nok til å fange opp ulike behov og ordninger som kan være nødvendige både i de største byene og i de minste kommunene

* i arbeidet med en ny kirkelov må en foreta en ny vurdering av hvilke oppgaver en kan legge på menighetsrådet for å vitalisere og styrke dette rådet

Robert Wright og Valgerd Svarstad Haugland, Kirkelig fellesråd i Oslo

Ingmar Ljones og Kjell Bertel Nyland, Bergen kirkelige fellesråd

Arild Nybraaten og Kjell Inge Nordgård, Trondheim kirkelige fellesråd

Rune Skagestad og Svein Inge Thorstvedt, Stavanger kirkelige fellesråd