– Lavkarbo er egoistisk

Lavkarbokosthold er i vinden som aldri før. I fjøset strever kyrne med å produsere nok fett i melka si, og i matbutikkene tømmes smørhyllene raskere enn de ansatte klarer å fylle på. Egg- og baconsalget har skutt i været, og lavkarboentusiaster drikker fløte isteden for lettmelk til frokost.

De lærde strides. I mediene raser debatten om hvorvidt den kjøtt- og fettholdige dietten er sunn eller ikke. Mens kostholdsekspertene strides om helsegevinsten av færre karbohydrater, er miljøforkjemperne ikke i tvil om klimaeffekten dette kostholdet har.

– Lavkarbodietter er et miljøproblem, fordi de vil ha oss til å spise de matvarene som fører til aller størst miljøbelastning, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.

Jo høyere opp i næringskjeden matvarene man spiser befinner seg, desto større er miljøkostnaden. Produksjonen av ett kilo oksekjøtt medfører 75 ganger så store klimagassutslipp som produksjonen av ett kilo poteter.

Kraftfôr istedenfor mat. I tillegg til store klimautslipp, beslaglegger kjøttproduksjonen fire ganger så stort jordbruksareal som plantekostproduksjon, på grunn av dyrking av kraftfôr. Dette fører igjen til rasering av regnskog og tomme kornlagre.

– Norge er bortimot selvforsynt med kjøtt. Problemet er at 85 prosent av jordbruksarealet går med til å dyrke dyrefôr, i tillegg til at vi importerer 40 prosent av kraftfôret til norske husdyr, sier Hermstad.

Derfor mener han at lavkarbodiett er en egoistisk måte å spise på for friske folk.

– Dette er et egokjør som bare nordmenn kan holde på med. Det er ikke plass nok på planeten til at alle kan ha et sånt kosthold, og de som promoterer dette mangler både solidarisk tankegang og miljøperspektiv, sier han.

Denne uken passerte verdens befolkning sju milliarder mennesker. Omkring én milliard av disse får ikke nok mat, og Hermstad syns det er trist at lavkarbodebatten i så liten grad handler om slike etiske perspektiver.

– Det er typisk for tiden vi lever i at vi ikke er interessert i de globale perspektivene ved måten vi lever på. Det er et ensidig fokus på personlig forbruk, og livsstilen vår fredes fra diskusjoner om miljø og bærekraft, kritiserer han.

Smør på flesk. I kjøttbransjen feirer de lavkarbosuksessen. Gilde har økt salget av bacon med 15 prosent hittil i år, og samlet salg av skivet bacon så langt er på 2.600 tonn.

– Vi har hatt en jevn vekst de siste årene, men denne høsten har vært helt eksepsjonell. Salget fortsetter bare å øke, forteller informasjonssjef i Nortura, Eli Strand.

Kyllingleverandøren Den Stolte Hane har hatt en vekst i salgsvolum på rundt 15 prosent de siste årene. I tillegg går Priors eggsalg strykende, og har så langt i år økt med rundt sju prosent. Totalt sett regner de med å selge over 40.000 tonn egg i 2011, noe som er en oppgang på over 80 prosent siden 2007.

– Akkurat nå har vi en «all time high» i eggsalget, opplyser Strand.

Det er også gode tider for meieriene. Fra 2009 til 2010 økte konsumet av fløte med nærmere fire prosent, rømme med 2,4 prosent og smørkonsumet gikk opp med over ni prosent.

– Det er en generell trend at det selges mer av disse produktene, og en del av fløte-, smør- og rømmekonsumet kan nok tilskrives lavkarbodietter, sier Ida Berg Hauge, daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Miljøsynder. Ifølge FNs mat- og landbruksproduksjon (FAO) står husdyrnæringen alene for 18 prosent av de globale klimagassutslippene – mer enn hele transportsektoren samlet. Flere rapporter påpeker at det årlige kjøttforbruket i verden ikke kan ligge høyere enn mellom 25 og 30 kilo per person, dersom produksjonen skal ligge på et bærekraftig nivå. Nå spiser nordmenn over 80 kilo kjøtt i året, noe som er dobbelt så mye som for 50 år siden.

– Med andre ord betyr det at vi må redusere vårt kjøttforbruk til en tredel av dagens konsum, påpeker Hermstad.

Les hele saken i Vårt Lands papirutgave mandag.