Landsmøte-komité i Høyre: Flertall for å stryke nei til dødshjelp
Klart for landsmøte-drama: Et klart flertall i komité som forbereder saken om aktiv dødshjelp, går inn for å fjerne Høyres nei.

Stridssaken inngår i behandlingen av Høyres nye prinsipprogram. Det skal i praksis vare frem til 2030 og være ideologi bak Høyres stortingsprogrammer og hverdagspolitikk.
I forslaget til nytt program foreslo programsnekrerne enstemmig å beholde en formulering med klart nei til å åpne for aktiv dødshjelp. Men i den viktige redaksjonskomitéen var fredag holdningen en annen. Den anbefaler landsmøtet å stryke nei-formuleringen.
Duket for drama
Dermed er det duket for avstemningsdrama om dødshjelp i Høyre lørdag. Det er redaksjonskomiteen som siler hvilke tilleggsforslag som skal inn. Flertallet i den valgte seg strykningsforslaget. Tre av medlemmene er uenige – og har tatt dissens.
Det er stortingsrepresentantene Kristin Ørmen Johnsen og Margareth Hagerup og Lasse Lehre fra Innlandet Høyre. I komiteen ellers sitter stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde, Unge Høyre-leder Sandra Bruflot, Olve Grotle fra Vestland/Sogn og Fjordane og Senior Høyres Grete Horntvedt.
LES OGSÅ: Slik får Erna Solberg og Høyre nå et oppgjør om dødshjelp i fanget
Lunde var et av medlemmene i komiteen som stemte for å fjerne punktet.
– Jeg ønsker ikke at debatten Høyre skal begrenses i dette spørsmålet gjennom at det står eksplisitt i prinsipprogrammet. Det har også kommet forslag om at vi skal gå inn for et ja, men det er vi i komiteen mot. Det er bedre at det ikke står hva vi mener, sier Lunde.
Hun er selv positivt innstilt til aktiv dødshjelp, men sier det ikke er noe flertall for et ja til aktiv dødshjelp i Høyre nå.
– Jeg ville ikke prøvd å få gjennom et ja i programmet på dette landsmøtet. Høyre har ikke debattert saken godt nok, det er ikke i tråd med hva folk i partiet mener nå, sier hun.
LES OGSÅ: «Enkelthistoriene må ikke danne grunnlag for lovgivning om dødshjelp»
Erna Solberg er tydelig motstander
Blant Høyres delegater finnes det dem som er klare tilhengere av å åpne for former for aktiv dødshjelp. Andre er usikre og synes det blir vanskelig for Høyre å ha et punkt i prinsipprogrammet som binder opp partiet i over et tiår fremover.
Partileder Erna Solberg er klar motstander av aktiv dødshjelp. Hun bekreftet dette overfor Vårt Land tidlig denne uken og utdypet dette i et intervju med avisen i sommer:
– Personlig tror jeg det er umulig om ikke former for aktiv dødshjelp ender opp med at enkelte syke vil oppleve seg som en byrde for samfunnet, fordi liv kan avsluttes. Slik kan vi ikke ha det.
Da kommenterte Solberg et ferskt vedtak i Unge Høyre. Ungdomsorganisasjonens landsmøte åpnet nemlig for former for dødshjelp i fjor.
Vil provosere KrF
De fleste gangene et parti har vedtatt eller stått foran debatt om aktiv dødshjelp, har det kommet klare advarsler fra KrF. Nå sitter partiet i regjering – og i KrFs leir vil en strykning av Høyres nei trolig bli møtt med overraskelse. Granavollen-plattformen – som regjeringen bygger sin politikk på – er uten noen formulering om nei til aktiv dødshjelp. Det skal være fordi Frp har åpning for dødshjelp i sitt prinsipprogram.
LES OGSÅ: Venstre-landsmøtet viste ikke nåde – vraket dødshjelp-omkamp
Lunde mener det ikke er spesielt dramatisk at Høyre nå ligger an til å fjerne nei til aktiv dødshjelp fra prinsipprogrammet. Hun avviser sterkt at det å fjerne et nei vil være et signal utad til andre partier om at Høyre nå er på glid i saken.
– Jeg tror ikke andre partier lurer veldig på hvor vi står. Det er heller ikke veldig steile fronter rundt dette i Høyre. Jeg kan se at noen syns det er underlig å fjerne aktivt standpunkt om nei til dødshjelp fra programmet, men det er altså ikke noe flertall for aktiv dødshjelp i Høyre på nåværende tidspunkt, sier hun. Hun mener likevel det er naturlig å ta vekk nei til aktiv dødshjelp nå som saken er aktualisert med ny debatt, blant annet etter flere reportasjer i mediene.
Lunde sier det kan være naturlig å diskutere spørsmålet nærmere og kanskje sikte seg inn på å lande på et standpunkt til neste gang prinsipprogrammet skal behandles.
– Det kan godt hende vi har landa på et ja om ti år, men det er ikke sikkert. Det er ikke noen stor oppslutning rundt det nå, sier hun.