Lærere skal avdekke barn som får juling
Nye lærere får utvidet utdannelse.
Alt for mange barn blir slått og mishandlet av omsorgspersoner. Alt for mange barn opplever seksuelle overgrep.
Det er fire statsråder enige om:
– Vi har alle en plikt til å handle når det er grunn til å tro at et barn eller en ungdom er utsatt. Ledere og enkeltpersoner i virksomheter som tilbyr offentlige tjenester har et særlig ansvar. Det finnes ingen unnskyldning for å se en annen vei, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han sammen med barneministeren, justisministeren og helseministeren la fram regjeringens tiltaksplan, «En god barndom varer livet ut», for ett år siden.
Planen skal bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom.
Kunnskap
Røe Isaksen er nå klar med ett hjelpetiltak:
– Kunnskapsdepartementet vil at alle kandidater fra lærerutdanningene har kunnskaper og ferdigheter til å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, skriver Kunnskapsdepartementet i et høringsbrev som nå er sendt ut.
LES OGSÅ: Hun ble forsøkt voldtatt på skoleveien
For å få til dette, endrer kunnskapsministeren rammeplanene for lærerutdanningene i Norge; barnehagelærer, lektor, faglærer, yrkesfaglærer og praktisk pedagogisk utdanning.
Konkret gjøres det ved å endre forskriftene som styrer hver rammeplan. Disse er nå sendt ut på en kort høring.
Se barna
Kunnskapsministeren ønsker at etter avsluttet lærerutdanning skal nye lærere være satt i stand til å:
• identifisere særskilte behov hos enkeltbarn.
• identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep.
• iverksette nødvendige hjelpetiltak.
– Det er avgjørende at lærere som møter barn og unge har kunnskap om hvordan de skal se og fange opp ofre for vold og overgrep, sier Røe Isaksen.
LES OGSÅ: Redd Barna advarer mot utilsiktet misbruk
Omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge er sist dokumentert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) (se faktaboks). To av hovedfunnene forteller at en av fire kvinner og en av tre menn oppgir at de har blitt lugget, kløpet, ristet eller blitt slått av sine foresatte i barndommen.
10 prosent av kvinnene og vel 3 prosent av mennene forteller om seksuell kontakt med en minst fem år eldre person før fylte 13 år.
Får helseplager
Barn som blir fysisk og psykisk mishandlet kan få livslange helseplager. Blant annet er det påvist at vold kan få konsekvenser for barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og psykiske helse, forteller en rapport fra NKVTS.
Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være tilknytningsproblemer, sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker, aggresjonsproblemer og angst, melder Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir), og viser samtidig til at vold kan ha like store konsekvenser for fysisk helse som for psykisk helse. Det er for eksempel en betydelig høyere andel blant de som har vært utsatt for vold som oppgir å ha eller ha hatt sykdommer som astma, fibromyalgi, og kronisk bronkitt.
LES OGSÅ: Slår alarm om voldsbruk mot barn
BUFdir påpeker dessuten at voksne som har opplevd vold i hjemmet som barn, oftere utsetter andre for vold, sammenlignet med voksne som ikke har erfaring med familievold.
Ny mastergrad
I høringsnotatet omtales ikke grunnskolelærerutdanningen. Kunnskapsministeren forklarer dette med at det arbeides med en større omlegging i forbindelse med innføring av femårig mastergrad.
Men i den nye rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen, skal det legges inn likelydende endringer om vold og seksuelle overgrep som for de andre lærerutdanningene.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
