Kutter i tjenester fra ideelle barnevernssentre
Familieministeren vil kjøpe færre tjenester fra barnevernssentre for foreldre og barn. – De har ledig kapasitet, sier Barne- og likestillingsdepartementet. – Slett ikke, svarer Blå Kors.
– Dette er en av sakene vi håper Stortinget vil endre på, og vi håper at vi blir hørt i budsjettforhandlingene, sier direktør Solveig Mjølsnes i Blå Kors. Hun leder avdelingen som driver opplæring i regi av den ideelle organisasjonen.
Gravide, enslige foreldre og par med ett eller flere barn i ulik alder, hvor det er bekymring for barnets omsorgssituasjon, kan få hjelp på et av landets 20 barnevernssentre for foreldre og barn. 15 er offentlige mens 5 er drevet av ideelle organisasjoner.
Familiesentrene er et frivillig hjelpetiltak, og det er foreldrene selv som ivaretar omsorgen for barnet under oppholdet. Barneverntjenesten i kommunen som avgjør hvem som får tilbud om opphold. Alderen til barna varierer fra 0-12 år, men hovedtyngden ligger i aldersgruppen 0-2 år. Oppholdet skal styrke foreldres evne til å beholde omsorgen for barna.
Det kreves henvisning fra kommune for å få plass, kommunene betaler en egenandel, resten dekker Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFdir).
LES MER Tar i bruk fosterhjem i utlandet
Etterspørsel
Nå reduserer Solberg-regjeringen ved barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) bevilgningen til kjøp av plasser ved de ideelle sentrene med fem millioner kroner i 2018-budsjettet – ned fra 27,6 millioner kroner til 22,6 millioner. Konsekvens: Færre plasser på de ideelle sentrene.
Hornes statssekretær, Kai-Morten Terning (Frp), gir Vårt Land to begrunnelser i en e-post:
– Å øke kompetansen i det kommunale barnevernet er en av de viktigste satsingene Barne- og likestillingsdepartementet har for statsbudsjettet i 2018 og vi foreslår over 80 millioner kroner til kompetanseløft i barnevernet. I budsjettforslaget har det ikke vært rom for mange store nye satsinger og vi har derfor måtte omdisponere noe midler fra den øremerkede bevilgningen til kjøp av plasser i ideelle sentre for foreldre og barn, skriver Terning, og holder fram:
– Etterspørselen etter plasser i sentre for foreldre og barn har ikke vært i samsvar med tildelingen fra Stortinget i statsbudsjettet for i år. Det har derfor vært noe ledig kapasitet i både ideelle og statlige sentre i 2017.
Kapasitet
Direktør Mjølsnes i Blå Kors provoseres mest av Ternings andre forklaring. Hos dem er det nemlig ikke tegn til «ledig kapasitet»:
– Blå Kors Aglo barne- og familiesenter har avtale på fem familier på vårt senter, og har hele tiden venteliste på nye familier som ønsker å få plass. Til tross for finansiering, har vi levd litt fra hånd til munn. Forrige anbud vi fikk var fra mars til desember.
I organisasjonen tror man den reelle grunnen til kuttet er at departementet trenger midler til det statssekretæren omtaler som kompetansehevingen i det kommunale barnevernet.
LES MER Rømte fra sterk foreldrekontroll
Oppvekst
Mjølsnes mener sentrene for familie og barn er viktige forebyggende hjelpetiltak for de mest sårbare barna, og deres foreldre.
– Ved å sette inn hjelpetiltak tidlig kan vi unngå at små barn skades av uheldige oppvekstsvilkår, sier hun.
Familiene bor i leiligheter ved sentret i en begrenset periode. BUFdir opplyser at formålet med oppholdet på et slikt senter er «å gi det enkelte barn bedre utviklingsmuligheter gjennom styrking av foreldreferdigheter». På sentrene «arbeides det med barna gjennom foreldrene», og i tillegg vurderes «foreldrenes funksjonsnivå, samspill mellom foreldrene og barna, tilknytning og endringsmuligheter».
Forlik
Solberg-regjeringen har utvist stor vilje til å kutte bevilgningen for tjenestekjøp også tidligere. Høsten 2014 brukte Venstre og KrF budsjettmuskler for å reparere kuttet. I budsjettforliket mellom de fire borgerlige partiene vedtok Stortinget en økning på 35 millioner kroner til kjøp av plasser fra de fem ideelle foreldre og barn-sentrene.
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
