Kupp og covid tema på afrikansk toppmøte

Toppmøtet holdes i Etiopias hovedstad Addis Abeba, og det er grunn til å tro at vertslandets krigføring i Tigray-regionen også blir et tema under toppmøtet i Den afrikanske unionen (AU).

AU har 55 medlemsland, men fire av dem er suspendert etter militærkupp det siste året.

I mai i fjor grep de militære makten i Mali, i september skjedde det samme i Guinea og noen uker senere var det også et militærkupp i Sudan.

I januar i år grep en gruppe soldater makten i Burkina Faso, og nylig var det også et kuppforsøk i Guinea-Bissau.

AUs leder Moussa Faki Mahamat tok i forrige uke kraftig avstand fra det han omtalte som «en bekymringsfull oppblomstring av militærkupp» i Afrika.

Forebygging

Under toppmøtet skal lederne blant annet diskutere hva som kan gjøres for å forebygge slike kupp, blant annet gjennom tiltak for å møte trusselen fra militante islamister og andre som gjør væpnet opprør mot lovlig valgte myndigheter.

Frustrasjon over autoritære ledere som endrer grunnloven for å forlenge sin egen tid ved makten, ventes også å bli et tema.

AU har tidligere høstet kritikk for å lukke øynene for kupp og for å bidra til å legitimere kuppmakere, senest i forhold til Tsjad. Der ble sønnen til president Idriss Déby, general Mahamat Idriss Déby Itno, utropt til leder for en militærjunta da faren i april i fjor angivelig ble drept i kamp mot opprørere.

Tsjad er ikke suspendert fra AU, slik Mali, Guinea, Sudan og Burkina-Faso nå er.

Pandemi

Koronapandemien blir også et tema under det to dager lange toppmøtet. Bare 11 prosent av Afrikas over 1 milliard innbyggere er hittil fullvaksinert, med de følger dette får for mange lands lite utbygde og hardt belastede helsevesen.

Pandemien har også rammet økonomien svært hardt i mange afrikanske land og kastet hundrevis av millioner mennesker ut i dyp fattigdom.

Matmangel gir barn varige skader, og stengte skoler har ført til økt barnearbeid og flere barneekteskap. Hjelpeorganisasjoner frykter at en hel generasjon nå er i ferd med å få framtida ødelagt.

Tigray-krigen

Om statslederne også tør å sette hardt mot hardt for å presse toppmøtets vert, Etiopias statsminister Abiy Ahmed, til å inngå en våpenhvile med Tigrayfolkets frigjøringsfront (TPLF), gjenstår å se.

AU trådte svært varsomt da Abiy sendte store styrker til Tigray i november 2020, noe som utløste en krig som siden har krevd over 10.000 liv. Først ni måneder senere utnevnte Moussa Faki Mahamat Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo til spesialutsending og ga ham i oppdrag å forsøke å få i stand en våpenhvile.

– AUs medlemsland bør ikke ignorere de alvorlige forbrytelsene som alle krigførende parter, inkludert regjeringsstyrkene, har stått bak i Etiopia-konflikten, sier Carine Kaneza Nantulya i Human Rights Watch.

Strid om Israel

Faki Mahamats beslutning i fjor, om å gi Israel observatørstatus i AU, ventes også å bli et konflikttema under toppmøtet.

Palestinernes statsminister Mohammad Shtayyeh ba lørdag AU om å omgjøre denne beslutningen.

– Israel må aldri belønnes for sine overgrep og for det apartheidregimet de har innført for det palestinske folk, sa Shtayyeh.

Flere land, blant dem Sør-Afrika og Algerie har også protestert mot at Israel har fått observatørstatus og viser til at dette er stikk i strid AUs uttalte støtte til palestinerne.

Analytikere tror en eventuell avstemning i AU om spørsmålet, vil resultere i en dyp og høyst uvanlig splittelse blant medlemslandene.