Kristne politikere fra SV og Ap tar selvkritikk

– I Arbeiderpartiets kirkeutvalg sitter det meg bekjent kun folk fra statskirken. Ingen kommer fra de typiske frikirke- og bedehusmiljøene. Vi kunne vært flinkere til å invitere dem med i diskusjonen, mener Jan Oddvar Skisland.

Han er utdannet prest og tidligere ordfører i Kristiansand for KrF. I 2009 meldte han overgang til Ap. Nå sitter han i partiets kirkeutvalg. Alle de rødgrønne partiene har slike kontaktgrupper der politikere møter representanter for kirke-og trossamfunn.

Klønete. Skisland mener flere konflikter kunne vært unngått mellom de røde partiene og konservative kristenkretser om kommunikasjonen hadde vært bedre.

– Det ble muligens gjort noen ukloke vurderinger i en del saker som er viktige for mange kristne, slik som kristne privatskoler. Vi har vært unødvendig restriktive her, og dermed latt for eksempel Frp score billige poeng.

Harde ord. Arbeiderpartiet avkristner Norge, hevdet den konservative TV-pastoren Jan Hanvold sin Facebook-side sist lørdag. Valgåret 2013 har bydd på mange slike uttalelser. Under den kristenkonservative stormønstringen «Oslo Symposium» i februar advarte lederen for Kristenfolket, Bjarte Ystebø, mot en rødgrønn avkristning av landet. Han anbefalte kristne å stemme borgerlig, for å få et «hvileskjær» i avkristningsprosessen.

I fjor sommer kunne NRK Rogaland melde at lokalpolitiker i Rogaland for Ap, Simon Næsse, jevnlig mottok hatmeldinger fra konservative kristne. Han ble blant annet beskyldt for å gå Satans ærend for å avkristne Norge. «Sosialisme er anti-gud og anti-Israel» het det i ett av brevene.

Ingen forskjell. Dette skjer til tross for at de rødgrønne og borgerlige partiene stort sett stemmer likt i det man gjerne anser som kristne hjertesaker.I en artikkel fra 28. februar i år, gjennomgikk Vårt Land stemmegivningen i det som gjerne anses som viktige kristne verdisaker. Samtlige partier stemte for å gjøre skole og grunnlov livssynsnøytrale. I saker som sekskjøpslov og alkoholpolitikk går de borgerlige sågar lenger i liberal retning enn de rødgrønne.

Vårt Land har vært i kontakt med flere kristne, rødgrønne politikere. De vedgår at de har en jobb å gjøre for å nå ut til en del kristne miljøer.

Helen Bjørnøy, tidligere miljøvernminister for regjeringspartner SV, sier seg enig med Skisland.

– Veldig mange fra mitt parti har tett dialog med miljø- og fagbevegelse, men få kan si det samme om kristne miljøer. Her kan nok de rødgrønne og SV bli bedre. Jeg tror det vil være verdifullt å forstå hva et kristent grunnsyn betyr for valg av politisk ståsted, sier Bjørnøy.

Nå kan tiden være kommet for å bringe de lavkirkelige- og frikirkelige trossamfunnene inn i den rødgrønne varmen.

Nestekjærlighet. Flere røde kristne politikere Vårt Land har vært i kontakt med fremhever nestekjærlighet, ansvar for skaperverket og en ansvarlig ruspolitikk som sentrale kristelige kjerneverdier.

– I mine tolv år som gruppeleder for Ap i Stavanger bystyre samarbeidet vi veldig godt med KrF. Vi var stort sett på linje, forteller Odd Kristian Reme.

Han mener de rødgrønne står nærmere det som regnes som kristne verdier enn de borgerlige i mange saker. For eksempel i ruspolitikken.

– Jeg tror alle partier kunne vært mer offensive i kommunikasjonen med religiøse i Norge. Da jeg satt i Aps sentralstyre, gjorde daværende partisekretær Martin Kolberg et ordentlig arbeid med å få til en dialog med kristne sammenslutninger. Han hadde mange møter, men dette ble ikke særlig godt kommunisert utad, sier Reme.

Ifølge ham er det mange kristne politikere i Ap, ikke minst i sentralstyret.

– Men i de mer sekulariserte miljøene i partiet kan det være vanskelig å komme frem med religiøse argumenter, sier Reme.

Berøringsangst. Til tross for disse fellesverdiene som de røde partiene og kristne har felles, mener Jan Oddvar Skisland enkelte i eget parti har «kristelig berøringsangst».

– Jeg tror enkelte er litt redde for å forfordele kristne fremfor andre religiøse grupper. De rødgrønne kunne vært flinkere til å verdsette det frivillige sosialarbeidet som gjøres i de forskjellige kirkesamfunnene. I tillegg kunne de sendt tydeligere positive signaler til kristne organisasjoner som jobber med barn og unge. Disse er viktige og bra tiltak. De koster lite og gleder mange.

Han er en sterk tilhenger av det tverrpolitiske kompromisset med livssynsnøytralitet i skole og grunnlov, og understreker at dette ikke er synonymt med avkristning av Norge.

– Tvang til tro er dåres tale, men Norge er fortsatt et land tuftet på kristne verdier. Det skal man være stolt av, sier Skisland.

Andreas W. H. Lindvåg

Journalist