Kristne importerer flest utenlandske trosarbeidere
Få muslimer søker opphold i Norge for å arbeide i trossamfunn. De fleste kommer til Ungdom i Oppdrag (UIO), Smiths venner og mormonerne.
– Er man redd for radikale, bør man lete andre steder enn blant religiøse ledere, sier Rosendorf Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
LES OGSÅ: Varsler norsk imam-utdanning
Politikere og samfunnsdebattanter har vært bekymret for at religiøse ledere – og særlig imamer – har formidlet radikale ideer og «hindret integrering».
Ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser imidlertid at svært få søkere fra muslimske land har søkt om oppholdstillatelse i Norge de to siste årene. UDI grupperer etter to paragrafer i Utlendingsforskriften: Religiøse medarbeidere og religiøse ledere. Sistnevnte er «spesialister» som har teologisk eller pedagogisk utdanning.
Landet som sender flest religiøse arbeidere til Norge er USA. I løpet av 2015 og 2016 kom det 258 amerikanere hit. På de neste plassene finner vi Canada, India og Ukraina.
LES OGSÅ: Diskuterer krav til imamer
Kristne
To kristne organisasjoner tar inn de aller fleste. Ungdom i Oppdrag var arbeidsgiver for 154 mennesker de to siste årene, mens Brunstad Christian Church (Smiths Venner) ga arbeid til 136 mennesker. Jesu Kristi Kirke av Siste dagers hellige i Norge (Mormonerne) tok inn 118 personer.
De øvrige norske arbeidsgiverne er også i hovedsak kristne. Blant annet kom det sju nonner til katolske Sta. Klara-søstrene i Høysteinane kloster i Larvik da de økte staben i 2015.
To muslimske land er på listen over land der religiøse medarbeidere kommer fra, og ingen av dem er strengt muslimske: Tyrkia og Kosovo. Til sammen ni medarbeidere kom fra disse to landene.
LES OGSÅ: Verdi-varsko om integrering
Pakistan
Ingen moskeer eller islamske organisasjoner har tatt inn «medarbeidere». De har derimot tatt inn fem «spesialister» de to siste årene, de fleste fra Pakistan. De kom til sju ulike moskeer og organisasjoner.
Landet som sender fleste religiøst lærde til Norge er ellers Thailand – ni personer. Sammenholdt med arbeidsgiverlista er det grunn til å tro at disse er buddhister.
– Angsten for radikale religiøse, og vi snakker vel om muslimer, bør ikke bli forsterket av disse tallene. Kanskje bør man spørre tvert i mot: Hvorfor er det så få? spør Ingrid Rosendorf Joys, leder i STL.
UDI kan ikke svare på hvor mange som på noen måneders besøksvisum kommer til Norge for å ha en tidsbegrenset forkynnerrolle. Det dreier seg imidlertid om «stort sett om muslimske trossamfunn, og Pakistan er en gjenganger», skriver Helen Sandal i UDI til Justisdepartementet, som har bedt om oppdaterte tall.
LES OGSÅ: Får hard kritikk for integreringskrav
Forliket
Departementet har bedt om tallene fordi byråkratene arbeider med å endre utlendingsforskriften etter det såkalte integreringsforliket på Stortinget i desember 2015:
«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse» var et eget punkt i avtalen som regjeringspartiene fikk på plass med støtte fra Arbeiderpartiet Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
– Vi har sett at en del personer i Storbritannia og andre steder har forkynt en radikal form for islam. Det er disse vi må ha kontroll på, uansett hvor mange som kommer. De kommer inn på spesialistkvoten, og det er derfor vi har sagt at vi bør ha egen imamutdannelse i Norge, sier Harald Tom Nesvik, parlamentarisk leder for Fremskrittspartiet til Vårt Land.
I Arbeiderpartiets nye partiprogram kan det komme krav til religiøse ledere om at de skal dokumentere at de er utdannet i å «håndtere mennesker som står i sårbare situasjoner», sa Hadia Tajik i november i fjor.
